Hovinhøga-elever i nærkontakt med hele verden
Sju datamaskiner i ett klasserom kan høres ut som en drøm. For klasse 4C på Hovinhøgda skole i Fetsund i Akershus er det virkelighet. Ungene boltrer seg med maskinene - ikke med spill, men i seriøst skolearbeid og i nærkontakt med hele verden.
4 C er «på nettet.» Det betyr tilgang til Internett, og om ikke surfingen er begynt for alvor, så brukes maskinene aktivt i undervisningen. Klassen mottar og sender brev til hele verden, ikke på papir, men elektronisk post, eller «e-mail», som 10-åringene sier.
Mange har hjemmemaskin
Hver dag går de inn i Eudora, den elektroniske postkassen, for å sjekke om det er kommet nye brev. Det er det ofte, for klassen har sin egen hjemmeside på nettet med bilde og en fortelling om seg og hva de driver med. De får brev fra USA, Canada, Australia, Irland, Storbritannia, Danmark og Sverige.
Ungene har dreisen på tastaturet, finner raskt fram til programmene de skal bruke og benytter datamaskin like naturlig som vanlige skolebøker. Foreløpig er det særlig tekstbehandling og generell datakunnskap elevene jobber med. Senere skal de gå dypere inn i Internetts grenseløse verden.
Noen har allerede «tjuvstartet» surfingen, og hele 13 av 17 elever har datamaskin hjemme.
Tar IT på alvor
Hovinhøgda har satset på IT for alvor, og det er lærer Tove Skråmm som styrer IT-landskapet og elevenes vei inn i dataverdenen. Skolen er i en heldig situasjon, i hennes klasserom er det sju datamaskiner, fem gamle og to nye. Den nyeste er koblet til et stort fjernsyn, slik at hele klassen kan følge med når de henter post og når jobbingen med Internett skal begynne. Skråmm har hele tiden fått solid støtte fra rektor for sitt IT-opplegg, og det har vært viktig.
- Rektorer kan ofte være en hindrende part, til tross for at noe av det viktigste er en positiv ledelse, sier Tove Skråmm, som overhodet ikke vil kalles teknisk kyndig, men har en genuin interesse for de pedagogiske mulighetene som ligger i bruk av IT.
Lærerene må skoleres
Om læreplanen er vag på hva skolen skal lære elevene og hva som skal finnes av utstyr, så mener Skråmm at teksten likevel er klar nok.
- Når det står bør, så betyr det skal. Det er en del som famler og ikke vet hvordan data skal tas inn i undervisningen, sier hun.
Det er tredje året skolen aktivt bruker data i undervisningen, og hun skulle gjerne sett at flere av kollegene ble med. Men det går sakte.
- Det er frustrerende å være alene om dette. Noen vil nok, men skyver det foran seg. Slik er det mange steder, sier Skråmm.
Hun håper at myndighetene kartlegger det faktiske terrenget i skolen når det gjelder kunnskapsnivå og utstyrspark, og at det så satses kraftig på skolering av lærerne.
- Men tabben fra noen år tilbake må ikke gjøres på nytt. Da ble lærere sendt på et bortkastet datakurs i flerfoldige timer og kom tilbake til skoler som ikke engang hadde en maskin. Dette skremte mange og sitter i ennå, sier Skråmm.
Hun mener dessuten at det hjelper lite med klarere retningslinjer om hva skolene skal gjøre, så lenge det står så dårlig til med opplæringsmidler. Og situasjonen blir ikke bedre om ikke motivasjonen til å ta IT på alvor styrkes kraftig. Det er en oppgave lærerene bør pålegge seg selv.
En liten brikke
Tove Skråmm er opptatt av at skolene ikke nødvendigvis må bruke skyhøye beløp på IT. Det finnes massevis av brukte maskiner som er fullt brukbare, og så kan man sette av et beløp hvert år til vedlikehold og kanskje noe nyinnkjøp. Hun minner dessuten om at mange skoler er helt i startfasen, og at dataundervisningen bare en brikke i helheten.
- IT skal være en bitte liten del av undervisningen. Dette må vi balansere, og hele tiden huske at det alltid ligger farer på lur når man tar nye pedagogiske hjelpemidler i bruk, sier hun.