Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kommunene mest skeptiske til å ansette innvandrere

Ved ansettelser møter innvandrerne mer skepsis hos kommunale enn hos private arbeidsgivere. Det viser en ny rapport fra Utlendingsdirektoratet.

For første gang er innvandrerne selv blitt spurt i UDIs årlige rapport om integrering av innvandrere. UDI har også hatt møter med kommunene.


Både innvandrerne og kommunene ser på de private som flinkere til å ansette innvandrere. Kommunene begrunner liten rekruttering med dårlige norskkunnskaper hos innvandrerne. Kommunene skylder også på stillingsstopp og regelverk. Innvandrerne selv mener at diskriminering er den viktigste årsaken til at de ikke får jobb.



Mer enn planer

– Kommunene må bli flinkere til å rekruttere og ha gode og forpliktende planer, sier rådgiver Marit Solhøi i integreringsavdelingen i UDI.


Hun er likevel opptatt av at planer ikke er nok. Planer må følges opp, og resultatene må måles. Staten får nemlig også dårlig karakter, på tross av egne handlingsplaner.


Nina Gran, som er spesialkonsulent for innvandrerspørsmål i KS, tror at det er mye ukvalifisert arbeidskraft i private bedrifter, men det finnes ikke tall på dette. Hun mener det er en annen type produksjon i det offentlige, med mer saksbehandling og service. Da blir gode norskkunnskaper viktigere.


– Språk er ofte et argument for å slippe å ansette, og i mange tilfeller er det relevant, sier Gran.


Også fagbevegelsen kan virke som en bremskloss, viser rapporten. Innvandrere UDI har spurt, er ikke bare positive til fagbevegelsens rolle. Nina Gran antyder at det offentlige har en annen kultur enn private, der tillitsvalgte og flere er tilstede ved ansettelsene.



Dårlige programmer

I UDI-rapporten får også kommunenes introduksjonsprogrammer dårlig karakter. Over halvparten av kommunene innser selv at tiltakene for nyankomne er for dårlige.


«Kommunene lager mønstre og rutiner, de samme tiltakene gjentas, selv om det er forskjellige individer med helt andre behov som skal bruke dem», lyder en av uttalelsene fra møter med kommunene.


Innvandrerne vil at norskundervisningen skal være mer praktisk og knyttes opp til arbeidsplassen. Også kommunene er enige i at norskundervisningen er for dårlig. Godkjenningsordningene er også med på å bremse kvalifiseringsarbeidet.



Liten brukermedvirkning

Innvandrerne vil selv være med på å utvikle introduksjonsprogrammene, viser rapporten. De mener at skoler og barnehager i for liten grad gjenspeiler det mangfoldet som barna representerer. Solhøi i UDI sier at det ser ut som kommunene er for lite bevisste på å ta med brukerne i utforming av tiltak.