Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

IT &8216;98 - en arena for kommuneledelsen?

Fortsatt er det mange beslutningstakere som ser på IT-investeringer kun som en utgift. Dette er en utfordring for det politiske og administrative lederskap.

Kommunenes Sentralforbund igangsatte i 1994 «Utviklingsprogram for bruk av IT i kommunesektoren». Målsettingen er å «vise gjennom utredninger og konkrete eksempler hvordan bruk av informasjonsteknologi kan bidra til fornyelse, omstilling, økt effektivitet, bedre service og høyere kvalitet på kommunale og fylkeskommunale tjenester».


Utviklingsprogrammet er inne i sluttfasen, og det er lagt opp til at KS-Landsmøtet ‘98 skal ta stilling til den videre satsning. Underveis i programmet er IT ‘96 og IT ‘97 blitt arrangert, med 300-350 deltakere hvert av årene. Når jeg i det videre fokuserer på nettopp denne arenaen, er det selvsagt for å formidle mine inntrykk av selve arrangementet. Men ikke minst er det for å belyse i hvilken grad den øverste politiske og administrative ledelse, representert ved ordfører og rådmann, har kjent sin besøkelsestid som ledere.


Vellykket
IT ‘97 gikk av stabelen i Oslo 5.-7. mai, under tittelen «Det lærende samfunn». Konferansen bød på en fin blanding av foredrag, gruppearbeid og leverandørpresentasjoner. Spennvidden i temaene var stor, gjennom en rikholdig plenumspresentasjon og individuelle valgmuligheter i parallellsesjoner. For mange var nok høydepunktet Chr. Thommessens (IBM, Europa) engasjerende foredrag «Internet - et globalt lokalsamfunn?»
Samtidig bidrog Lars Groth, Pharos («IT, menneske og samfunn») og Robert Salomon, Arbeidsforsknings-instituttet («Mobilisering med de ansattes medvirkning») til å sette IT-utviklingen inn i en helhetlig og viktig ramme. Personlig satt jeg også stor pris på foredraget fra min kjære kollega i Årdal, Jan Øhlckers, om «IT-samarbeid i forvaltningen - IT som forløsende faktor».
Konferansens 4 parallellsesjoner («Informasjon som basis for læring og omstilling»; «Omstilling»; Kommunens ansvar for livslang læring»; «Kommunenett/Forvaltningsnett») bød på blant annet KOSTRA-prosjektet, «Tønsbergprosjektet» og «År 2000 problematikken».
Et sentralt innslag var «Rundebordsdugnaden», hvor deltakerne diskuterte og kom med innspill til KS’ «Utkast til IT-politisk plattform for kommunesektoren». Engasjementet var stort, og innspillene mange og konstruktive . Når endelig utkast legges fram for KS-Landsmøtet 1998, burde derfor «plattformen» ha en ikke ubetydelig kommunal forankring.
Det fremgår av konferanseprogrammet at «Byggeprosessen starter - vi skal her snekre de nødvendige mål og tiltak for å sikre en felles kommunal IT-utvikling i Norge. Dette kan vi bare få til gjennom et godt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, stat, leverandører og forskningsmiljøer». Jeg vil gi honnør til KS for oppstarten av byggeprosessen - gjennom IT ‘96 og ‘97 er det skapt en spennende arena for kommunal IT-utvikling. Og mens Sør-Odal fikk prisen for beste kommunale infotjener, vil jeg få benytte anledningen til å berømme også leverandørene for deres medvirkning så langt. Min pris til beste leverandørpresentasjon går til Telenor Bedrift for «Fem retters IT-meny». La gjerne den presentasjonen være en inspirasjon for leverandørene fram mot IT ‘98.


Kommer kommuneledelsen?
Bør IT ‘98 være en arena for ordførere og rådmenn? Det avhenger av «øyet som ser», av perspektiv og rollefortolkning. Er IT et ledelsesansvar, og i så fall på hvilken måte? KS’ koordinator for utviklingsprogrammet, Bjørn Embretsen, har meget treffende sagt at «Fortsatt er det mange beslutningstakere som ser på IT-investeringer kun som en utgift. Dette er utfordringen for det politiske og administrative lederskap - å gå i front og tilegne seg kunnskap om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologien for etablering av den lærende organisasjon” (Kommunal Rapport 15/97)».
Med et totalt deltakerantall på ca. 330, inklusive leverandører og foredragsholdere, skulle en gjerne tro at kommunenes/fylkeskommunenes politiske og administrative toppledelse var godt representert på IT ‘97? Men 98 prosent av ordførerne og 95 prosent a v rådmennene fant ikke veien til IT ‘97, og det kan sikkert fremsettes mange forklaringer på det. Landet er langstrakt, og for mange ble det gjerne langt og kostbart å reise i disse stadig trangere budsjettider. Det kolliderte kan hende med formannskaps- eller kommunestyremøte, eller andre viktige konferanser? Kanskje var man på sitt lønnkammer og funderte på hvordan man kan klare å redusere budsjettene samtidig som tjenestetilbudet opprettholdes? Eller man fant å ville «stimulere» medarbeider(e) med et tilbud som var «midt i blinken» for disse?
All ære til de 32 som var der, men ordførere og rådmenn prioriterte bort IT ‘97. De gikk ikke i front og tilegnet seg derfor ikke verdifull kunnskap om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Spørsmålet er om de med det (midlertidig) prioriterte bort en del av sitt ledelsesansvar, nemlig ansvaret for IT-utviklingen i egen organisasjon og i lokalsamfunnet.
Vel møtt til IT ‘98, kjære ordfører og rådmann!

Jeg vil gi honnør til KS for oppstarten av byggeprosessen - gjennom IT ‘96 og ‘97 er det skapt en spennende arena for kommunal IT-utvikling