Mellom 40.000 og 65.000 midlertidige ansatte i kommunal sektor, privat sektor og helseforetakene har stillinger som Fafo ikke finner en klar begrunnelse for. Foto: NTB Scanpix
Mellom 40.000 og 65.000 midlertidige ansatte i kommunal sektor, privat sektor og helseforetakene har stillinger som Fafo ikke finner en klar begrunnelse for. Foto: NTB Scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Regler for midlertidige ansettelser brytes i stor stil

Kommunesektoren og helsevesenet er de verste til å bryte loven, ifølge ny rapport.    

Mange arbeidstakere med midlertidige kontrakter skulle vært fast ansatt, og få brudd på loven blir fulgt opp, viser en rapport.

Kommunesektoren og helsevesenet er de verste til å bryte loven, viser gjennomgangen fra forskningsstiftelsen Fafo, som ble lagt fram torsdag.

Forskerne fant at 42 prosent av de 900 virksomhetene som var undersøkt, hadde mulige brudd på arbeidsmiljøloven for midlertidige ansettelser, skriver Dagens Perspektiv.

Slappere praksis

Den politiske debatten har dreid seg om lovregler, men rapporten viser at håndhevelsen i praksis har vært mer liberal, ifølge Fafo-forsker Jørgen Svalund.

– Mange virksomheter bryter reglene, og mange arbeidstakere har stillinger som ikke skulle vært midlertidige eller innleie, men faste, sier han til FriFagbevegelse.

Mange mulige lovbrudd fant forskerne innen kommuner og fylkeskommuner. Helse- og sosialtjenesten utpeker seg spesielt.

Mellom 40.000 og 65.000 midlertidige ansatte i privat sektor, kommunal sektor og helseforetakene har stillinger som Fafo ikke finner en klar begrunnelse for.

– Hovedårsaken til at virksomhetene bryter loven, er at de skal fylle vikariater og at de har behov for ekstra kapasitet, sier Svalund.

Bryter loven med vilje

4 prosent av virksomhetslederne svarer at de bryter loven med vitende og vilje. Innen kommunal- og fylkeskommunal sektor er andelen 7 prosent.

– Mange vet at de befinner seg i en gråsone. Det svarer 9 prosent innen helse og 10 prosent innen kommunal, fylkeskommunal, skoler og administrativ sektor, sier Svalund.

Få av bruddene synes også å bli fulgt opp. Forskerne mener det har en sammenheng med lav risiko for at regelbrudd blir påpekt.

Forskerne skriver at bruddene ikke nødvendigvis trenger å være grove, men at det har utviklet seg en praksis som ikke er helt i tråd med lovgivers hensikt.

Kjenner seg ikke igjen

Avdelingsdirektør i kommuneorganisasjonen KS, Anne-Cathrine Hjertaas, tar til motmæle mot rapporten.

– Vi er veldig ubekvemme og overrasket over metodene som er brukt. KS kjenner seg ikke igjen i disse funnene, sier hun til Dagens Perspektiv.

(©NTB)