Statsminister Erna Solberg (H) sier regjeringen legger vekk de omstridte forslagene til kraftskatteutvalget. Her Vamma kraftverk i Skiptvedt, som hun sto for åpningen av i fjor høst. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) sier regjeringen legger vekk de omstridte forslagene til kraftskatteutvalget. Her Vamma kraftverk i Skiptvedt, som hun sto for åpningen av i fjor høst. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen dropper omstridt kraftskatteforslag

Regjeringen vil ikke følge opp de omstridte forslagene fra kraftskatteutvalget, som ville fratatt vertskommunene milliarder i direkte inntekter fra kraftverk.

Utvalget foreslo en omlegging av skattesystemet for vannkraft.

– Vi har gjennomgått utvalgets forslag, og vi har funnet ut at vi ikke kommer til å følge opp kraftverksbeskatningsutvalget. Hvis vi skal gjøre endringer, så tror vi ikke at det er grunnlaget. Endringene må eventuelt komme i de opprinnelige skatteoppleggene, sier statsminister Erna Solberg (H) til Adresseavisen.

Vertskommunene ville miste rundt 3 milliarder kroner i inntekter fra vannkraftverkene med utvalgets forslag. Skatteinntektene skulle i stedet gå direkte til staten. Utvalgslederen, den tidligere NVE-sjefen Per Sanderud, påpekte imidlertid at staten kunne fordele disse pengene til kommunene igjen.

Solberg gjør det klart at kommunene ikke trenger å være bekymret for å miste inntekter fra salg av konsesjonskraft og skatter.

– Dette betyr at vi har lagt vekk hele forslaget fra utvalget, og i utgangspunktet ikke har tenkt å gjøre endringer, sier Solberg, som viser til at en stor del av høringsforslagene som kom inn var negative.

Kraftskatteutvalget anbefalte å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier de har valgt å lytte til kommunene og næringen i saken.

– En gledens dag

Det er distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) strålende fornøyd med.

– Dette er en gledens dag for distriktene. Inntektene betyr mye for kommunene hvor innbyggerne og de lokale myndighetene legger til rette for at naturressursene kan tas i bruk, sier hun til NTB.

Hun syns ikke det er urettferdig at kraftinntektene ikke fordeles videre til andre kommuner, som ikke har vannkraftverk.

– Vi har andre fordelingstiltak, men det avgjørende her er at man har tillit og ønsker å legge til rette for bruk av naturressurser, sier hun.

Hofstad Helleland mener de samme prinsippene for skattlegging i vannkraften gjerne kan overføres til både vindkraft og havbruk. Men hun understreker at regjeringen kun har vurdert vannkraftbeskatningen denne gangen.

– Vi har ikke tatt stilling til endringer verken for vindkraft eller oppdrett, presiserer hun.

Lettelse i distriktene

Leder Hanne Alstrup Velure i Utmarkskommunenes Sammenslutning er lettet over regjeringens avklaring. Sammenslutningen samarbeider med Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar i paraplyorganisasjonen Naturressurskommunene.

– Fremfor å fokusere på endring eller utradering av de lokale inntektsordninger på vannkraft som har vist seg å være en stor suksess både lokalt og nasjonalt, bør heller perspektivet være: Hvordan overføre de samme prinsippene til andre naturressurstyper, skriver Velure i en pressemelding.

Velure er også lokalpolitiker for Høyre i Lesja og sitter i Høyres sentralstyre.

Heller ikke vannkraftselskapene selv ønsket forslaget fra Sanderud-utvalget velkommen. Bransjeorganisasjonen Energi Norge har imidlertid etterlyst mindre endringer i dagens skatteregime som de mener vil gjøre det lønnsomt å ruste opp vannkraftverkene.

(©NTB)