Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet presenterte rapporten Klimakur 2030 i Oslo i formiddag. Den forteller hvordan klimautslippene kan reduseres fram mot 2030. Foto: Magnus K. Bjørke
Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet presenterte rapporten Klimakur 2030 i Oslo i formiddag. Den forteller hvordan klimautslippene kan reduseres fram mot 2030. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

– Kommunene har en viktig rolle i Klimakur

Kommunene har både muligheter og virkemidler for å bidra til at Norges klimamål nås. Det mener direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

I dag la Hambro fram fagetatenes oversikt over hva som kan gjøres for å nå Norges klimamål.

– Alle utslipp skjer i en kommune, og kommunene har mange muligheter og virkemidler, både som samfunnsutvikler, arealplanlegger, innkjøper og den som håndterer avfallet. Mange kommuner driver også aktiv klimapolitikk og bidrar til utslippsreduksjoner, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet til Kommunal Rapport.

Klimakur

* Miljødirektoratet, Enova, Statens vegvesen, Kystverket, Landsbruksdirektoratet og NVE står samlet bak rapporten.

* Den skal på høring før regjeringen legger fram en stortingsmelding senere i år.

Klimakur anslår følgende potensial for utslippskutt innen 2030 i ulike sektorer:

* Veitransport: 11,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

* Sjøfart, fiske og havbruk: 7,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

* Jordbruk: 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

* Andre tiltak (oppvarming, energiforsyning, avfall og kutt i utslipp av HFK-gasser): 4,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

* Ikke-veigående maskiner og annen transport: 4,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

* Industri (ikke-kvotepliktige utslipp): 2,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

* Karbonfangst og -lagring: 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

* Petroleum (ikke-kvotepliktige utslipp): 1,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

• Tungindustri, energiforsyning og det aller meste av petroleumssektoren inngår ikke i Klimakur. 

– Som ansvarlig for kollektivtransporten har fylkeskommunene en særlig viktig rolle, legger hun til.

– Mulig å halvere utslippene

Det er mulig å kutte halvparten av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, ifølge utredningen Klimakur. Det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass.

Klimakur er fagetatenes felles oversikt over hva de mener kan gjøres for å oppfylle Norges forpliktelser om å halvere utslippene av klimagasser innen 2030 i såkalt ikke-kvotepliktig sektor: Det vil i hovedsak si transport, sjøfart, fiske, havbruk, landbruk, avfall og oppvarming. 

Noen av utslippene forsvinner som følge av tiltak som allerede er igangsatt. Men det må iverksettes nye tiltak for å fjerne ytterligere 30 millioner tonn CO₂ i perioden 2021–2030.

– Å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030 er mulig. Men det er ikke enkelt. Mye må gjøres fort og samtidig, og det krever styrkede virkemidler, atferdsendringer og teknologiske endringer, sa Hambro.

Gir ingen anbefalinger

I utredningen er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert i flere ulike sektorer, som til sammen gir om lag 40 millioner tonn kutt i perioden fram til 2030.

Klimakur gir ingen anbefalinger, men gir politikerne et faktagrunnlag for sine beslutninger. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fortalte at han vil sende rapporten på høring og at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding i løpet av året med sine forslag til tiltak.

Overfor Kommunal Rapport understreker også Rotevatn kommunens viktige rolle i nå klimamålene, særlig som planmyndighet og innkjøpere.

– Kommunene har en ekstremt viktig rolle. Det er kommunene som legger planer for utnyttelse av areal, som igjen påvirker utslippene fra vei, transport, industri og tap av myr og skog, sier han. 

Må fjerne 30 millioner tonn

Miljødirektoratet skriver i utredningen at en del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og derfor ligger inne i utslippsframskrivningene. For å nå 50 prosent reduksjon, er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene fra 2021 til 2030 med rundt 30 millioner CO₂-ekvivalenter.

Direktoratet lister opp flere forslag til hva som kan kuttes, og det er i veisektoren det kan kuttes mest. De mener blant annet at det kan kuttes 11,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport, gjennomføring av nullvekstmålet og bedre tilrettelagt logistikk.

De mener videre det er utslippsreduksjonspotensial i jordbruket på 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det største reduksjonspotensialet ligger i mindre matsvinn og endrede kostholdsvaner, ifølge utredningen.