Vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen.
Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Vindkraftkommunene tjener mye mindre penger enn vannkraftkommunene

Vannkraftkommunene får igjen over dobbelt så mye per kilowattime som vindkraftkommunene gjør, ifølge TV 2.

Det kommer av forskjeller i skattlegging og andre avgifter mellom de to energitypene.

Vindkraftkommunene hentet ifølge TV 2 i fjor inn 75 millioner kroner i eiendomsskatt fra vindkraftselskapene. Til sammenligning hentet vannkraftkommunene inn 2,25 milliarder i eiendomsskatt fra sine kraftselskap, ifølge Fagbladet Energi.

I tillegg mottar vannkraftkommunene også naturressursskatt, konsesjonsavgift og såkalt konsesjonskraft fra vannkraftselskapene. Konsesjonskraft er en andel av kraften produsert i kommunen, som kommunen har rett til å kjøpe til en lavere pris. Denne kraften kan så selges videre.

I praksis betyr det at kommunene som driver vindkraft, sitter igjen med 1,9 øre per kilowattime (kWH), mens vannkraftkommunene sitter igjen med 4,1, ifølge utregninger gjort av TV 2 og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Finansdepartementet legger vindkraftselskapenes lavere inntekt til grunn for forskjellen i skattleggingen.

– Vi kan ikke skattlegge vindkraft så hardt at man skattlegger dem ut av «business», sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet.

SV foreslo i fjor å innføre grunnrenteskatt på vindkraft, og nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier til kanalen at de vil foreslå både grunnrenteskatt og hjemfall igjen.

 

(©NTB)