Valgforsker: – Årets fylkestingsvalg er et demokrati-eksperiment

Kommunevalget 2019. Tvangssammenslåing drar opp spenningen i forkant av årets valg, mener valgforskere. De er spente på om svaret blir flere stemmer eller flere sofavelgere.
En mann stemmer i et avlukke i valglokalet i Oslo rådhus i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Spenningen og uvissheten rundt årets kommune- og fylkestingsvalg er større enn noen gang. At 19 fylker har krympet til 11 og at kommuneantallet er kuttet til 356, gir valget en ekstra nerve, mener ekspertene.

– Det blir spennende å se om sammenslåingene i seg selv vil aktivisere demokratiet, eller om avmaktsfølelsen blant folk øker fordi man ikke kjenner personene på listen, sier Yngve Flo ved forskningsinstituttet Norce og Universitetet i Bergen til NTB.

Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning deler Flos «enten-eller» spådom.

– Fylkestingsvalg reflekterer ofte den nasjonale politikken slik at stemmene kan være et uttrykk for velgernes vurdering av regjeringen, sier Bergh.

– Skap en felles identitet

De nye fylkene og kommunene slås ikke sammen før 1. januar neste år, men allerede nå må velgerne forholde seg til sju nye fylkeskommuner og 47 nye kommuner. Det kan ha konsekvenser for valgdeltakelsen som tradisjonelt sett har vært lav.

Det gjelder spesielt deltakelsen ved fylkestingsvalget, som alltid har ligget i skyggen av kommunevalget. I 2015 stemte kun 55,9 prosent i fylkestingsvalget, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tallene hadde nok vært dystrere dersom fylkestingsvalget ikke falt på samme dag som kommunevalget, mener de to valgforskerne.

– Folk flest har et nært forhold til kommunen sin, men mange vet ikke hva fylkeskommunen jobber med, påpeker Yngve Flo ved Norce og UiB.

– De må bli bedre på å synliggjøring slik at folk ser at det betyr noe hvem som har hånden på rattet, sier Flo som mener fylkeskommunene har mye god politikk å vise fram.

Digitale kampanjer

Ansvaret for å nå ut med informasjon til flest mulig velgere, ligger hos Valgdirektoratet. Kommunikasjonssjef Kristina Brekke Jørgensen sier til NTB at de etter hvert valg vurderer om velgerne har fått informasjonen de har behov for.

I år satser Valgdirektoratet på ulike kampanjer i sosiale medier, nasjonale aviser og egen hjemmeside. De sender også ut valgkort med informasjon og SMS i forkant av valget, noen vil også delta i et elektronisk prøveprosjekt.

– Det skal også sendes ut et brev med oppfordring om å bruke stemmeretten til velgere med innvandrerbakgrunn, sier Jørgensen.

– Alternative lokomotiv

Valgforskerne er særlig spente på stemmeutfallet i Troms og Finnmark.

– Sammenslåingsprosessen har vært svært kontroversiell, og ønsket om at fylket skal oppløses igjen, er høyst levende, særlig i Finnmark, sier valgforsker Yngve Flo.

Også nye Viken, som vil bestå av Buskerud, Akershus og Østfold, er blitt en het potet.

– Østfold og Akershus er mest ulik hverandre, mens det er større grad av samsvar i partipreferansene til velgerne i Akershus og Buskerud og i Buskerud og Østfold, kommenterer Flo.

Han gjør et poeng ut av at fylkeskommunene har ulik legitimitet over hele landet. Den har vært viktigst i fylker uten større byer, slik at de har spilt rollen som «lokomotiv» for lokalt utviklingsarbeid.

– Det er ikke lett å vite hva vi kan forvente, men det er grunn til å tro at både valgkampen og valgutfallet vil bli farget av dette. Overgangen fra gammelt til nytt vil nok oppleves som mest skjellsettende i Finnmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, avslutter han.

 

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.