Regjeringen skjerper norskkravet og vil ha opptil fire års introduksjonsprogram

Flyktninger og integrering. Flyktninger med høy utdannelse kan klare seg med tre måneders introduksjonskurs, mens de minst utdannede skal få fire års opplæring i norsk språk og samfunn.
Kulturminister Trine Skei Grande (V), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og Jon Helgheim (Frp) snakker med lærling Abdi Nori i forbindelse med framleggelsen av forslaget til integreringslov. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

forslag i ny integreringslov

Regjeringen foreslår en rekke tiltak i den nye integreringsloven. Det foreslås også endringer i lov om norsk statsborgerskap. Dette er noen av dem.

* Individuell tilpasning og ulik lengde på introduksjonsprogrammet, avhengig av utdanning og kompetanse. De kan strekke seg fra tre måneder til maksimalt fire år.

* Kravet til kunnskaper i norsk muntlig, for å få statsborgerskap, skjerpes. Nå skal søkerne kunne samtale om de fleste allmenne emner og hanskes med uforutsette situasjoner.

* Kravet om et visst antall gjennomførte timer med norskopplæring droppes til fordel for et ferdighetskrav.

* Regjeringen foreslår å innføre en integreringskontrakt med et sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogrammet.

* Introduksjonsprogrammet må inneholde minst opplæring i norsk og samfunnskunnskap, livsmestring, obligatorisk foreldreveiledning for deltakere med barn og arbeids- og utdanningsrettede tiltak.

* Loven foreslår å innføre kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven.

* Regjeringen vil innføre rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning for nyankomne flyktninger, før oppstart av introduksjonsprogram.

* Fylkeskommunen skal anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i kommunene i fylket.

* Fra 1. august 2019 til 1. september 2020 vil det gjennomføres forsøk med anonyme søknader i femten statlige virksomheter. 

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

Det framgår av forslaget til ny integreringslov som regjeringen la fram fredag formiddag.

Tanken er å etablere en betydelig mer tilrettelagt norskopplæring for nyankomne flyktninger og innvandrere på familiegjenforening enn dagens standardiserte, toårige introduksjonsprogram muliggjør. Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkeltes kompetanse- og utdanningsnivå.

– Det kan være mennesker med legeutdanning, analfabeter eller svært lite utdanning som blir sittende i samme klasserom. Slik skal det ikke være. Vi ønsker et mer tilpasset tilbud til den enkelte og åpner for at lengden på introduksjonsprogrammet kan variere fra tre måneder og opptil fire år, avhengig av hva slags utdanning og kompetanse man har med seg fra hjemlandet og hva som skal være den enkeltes sluttmål, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Strengere norskkrav

Regjeringen foreslår også å skjerpe kravet til muntlige norskferdigheter for rett til norsk statsborgerskap til å ligge på et nivå der man kan «opprettholde en samtale om de fleste allmenne emner og kan hanskes med uforutsette situasjoner eller spørsmål som oppstår». Man skal kunne «samtale om de fleste emner, og kan håndtere uforutsette situasjoner uten å få språkproblemer», ifølge Sanner.

– Norsk språk er nøkkelen til å delta i små og store fellesskap i samfunnet og til å få innpass i arbeidslivet. Man må lære seg språket for å skaffe seg jobb, venner og nettverk der man bor, sier Sanner.

I fjor gikk 55 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet rett over i arbeid eller utdanning.

Reform av hele lovverket

Forslagene som ble sendt ut på høring fredag, innebærer opprettelsen av integreringsloven og endringer i lov om norsk statsborgerskap.

– Vi gjennomfører nå en reform av hele lovverket og den norske integreringspolitikken. Flere flyktninger skal få formell utdanning og komme i jobb. Vi må sikre at de som kommer til Norge og får opphold her, får de beste forutsetningene for å bruke sine kunnskaper og evner, og til å ta aktiv del i samfunnet, sier Sanner.

Et nytt er innføringen av en integreringskontrakt mellom den enkelte flyktning og kommunen han eller hun blir bosatt i. Kontrakten skal inneholde konkrete mål for den enkelte, herunder forventninger og sluttmål for opplæringen. Regjeringen foreslår også en rett og plikt til karriereveiledning og kompetansekartlegging.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.