Problemene med E. coli-bakterier ved Kleppe vannverk på Askøy (bildet) har gjort Helsedirektoratets rapport om risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren aktuell. Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix
Problemene med E. coli-bakterier ved Kleppe vannverk på Askøy (bildet) har gjort Helsedirektoratets rapport om risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren aktuell. Foto: Marit Hommedal/NTB ScanpixMarit Hommedal/ NTB Scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Helsedirektoratet: Drikkevannet må overvåkes bedre

Myndighetene må følge bedre med på drikkevannet, konkluderer Helsedirektoratet i en ny rapport.

– I Norge har vi generelt rik tilgang på drikkevann. Fra tid til annen opplever vi likevel smitte via drikkevannet som gjør folk syke, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Fredag overleverte han en rapport som gir en oversikt over risiko- og sårbarheter i helse- og omsorgssektoren til helseminister Bent Høie (H).

Drikkevannsskandalen på Askøy har gjort rapporten høyaktuell.

Gamle ledninger problemet

Guldvog peker på at det er særlig et aldrende ledningsnett som er problemet. I Norge er det i alt 48.000 kilometer med vannrør, og mye av dette ble lagt i bakken langt tilbake i forrige århundre.

– Dette gir økt risiko for større vannbårne utbrudd, heter det i rapporten.

I tillegg kan klimaendringer med økte nedbørsmengder og høyere temperaturer påføre ledningsnettet og råvannskildene store påkjenninger i årene som kommer. Konsekvensen kan bli flere lekkasjer og innsug av forurenset avløpsvann, siden ledningsnettet for drikkevann ofte legges parallelt med ledningsnettet for avløpsvann.

Guldvog mener kontrollen med vannet må bli bedre.

– Ferdig renset vann som oppbevares åpent før det går ut i ledningsnettet, må hele tiden kontrolleres aktivt gjennom prøvetaking, sier han.

Helsedirektoratet vil blant annet ha et tettere samarbeid mellom myndigheter, kommuner og vannverk for å kartlegge ansvar og roller når det gjelder drikkevannsforsyningen.

Legemidler og IKT

Helsedirektoratet har også analysert sårbarheter når det gjelder legemiddelforsyning og IKT i helsevesenet. Det må satses langt mer på IKT-sikkerhet, slår direktoratet fast.

Mangel på legemidler har også blitt aktualisert den siste tiden. Guldvog peker på at forsyningssvikten er et internasjonalt problem som krever internasjonale løsninger.

– Det må på plass et mer formalisert samarbeid på nordisk nivå, og Helsedirektoratet vil jobbe for at det skal være en felles strategi mot legemiddelmangel på europeisk nivå. Her trenger vi nye ideer og arbeidsmåter, sier han.

Blant de 29 tiltakene som Helsedirektoratet foreslår, er å øke lagerkapasiteten i Norge for legemidler som er kritisk viktige for kronisk syke pasienter.

(©NTB)