EY-undersøkelse: Tempoet i det grønne skiftet er for lavt

Energi og miljø. Siden 2014 har Innovasjon Norges grønne prosjekter økt fra 27 til 49 prosent, men tempoet i det grønne skiftet går for sakte, viser ny EY-rapport.
Hanne Thornam, leder for bærekraftstjenester i EY Norge, sier at tempoet i det grønne skiftet i Norge går for sakte. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Næringslivet ser at å drive bærekraftig er en nødvendighet for å drive butikk fremover, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Haugli vil presentere en gladnyhet når han mandag deltar i Næringslivets klimakonferanse, initiert av klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) og statsminister Erna Solberg (H).

På fire år har Innovasjon Norges grønne prosjekter, det vil si prosjekter som bidrar til å redusere utslipp, økt fra 27 til 49 prosent.

– Det er en kraftig vekst på kort tid, men utfordringene er store og det går for sakte, erkjenner Haugli.

Les også: Hva Harald Furre lærte da regnet fosset ned

Etterlyser internasjonal strategi

Næringslivets klimakonferanse skal gi de ulike aktørene bedre samarbeidsmuligheter for å få til et grønt skifte. Flere klimarapporter har konkludert med at globale utslipp øker, og at store endringer må til for å få verden på rett kurs.

– Vi trenger flere radikale innovasjoner, men det er ikke mulig innenfor det norske handlingsrommet alene. Det hjelper lite å ha verdensledende løsninger dersom ingen andre enn vi selv vet om dem. Vi må i nært samarbeid mellom næringslivet og myndighetene styrke arbeidet med eksport og internasjonalisering, sier Innovasjon Norge-sjefen.

Elektrifiseringen av transportsektoren og byggebransjens økende bruk av bærekraftig treverk er norske eksempler til etterfølgelse, mener Haugli. Han håper at Innovasjon Norges nye tjeneste The Explorer, som er utviklet gjennom et samarbeid med næringslivet, skal bidra til økt eksport av norsk, grønn teknologi.

– Går for sakte

På konferansen vil konsulentselskapet EY presentere sin foreløpige undersøkelse av tempoet i det grønne skiftet i Norge. Det er ikke høyt nok, ifølge Hanne Thornam, som leder prosjektet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

– Mange bransjer etterspør flere konkrete krav og forbud fra myndighetenes side. For eksempel ønsker handelsnæringen forbud mot matkasting og avskoging, mens skog- og trebransjen ønsker krav til dokumentasjon av byggematerialers miljøpåvirkning.

Undersøkelsen presenteres i sin helhet til høsten, men den foreløpige konklusjonen tyder på at næringslivet trenger økt forståelse av det grønne skiftet. Næringslivet ber også om at myndighetene styrker virkemiddelapparatet for å sikre nødvendig teknologiutvikling.

– Det er to bransjer som ligger et hakk foran. Det er innenriks skipsfart hvor nye elferger og offshore supplybåter har vært drevet fram av offentlige virkemidler, mens finansbransjen selv har fått en økende forståelse av klimarisiko.

Les også: Vurderer handlingsplan for biogass

Etterlyser felles måling av klimarisiko

Sjefanalytiker for grønn energi og klimarisiko i Nordeas avdeling for sustainable finance, Thina Saltvedt, sier at det har blitt større bevissthet om klimarisiko i finanssektoren.

– Men vi må bli bedre på å prise inn klimarisiko knyttet til klimaendringer slik at vi ikke overinvesterer i områder som blir ulønnsomme på sikt.

Saltvedt mener næringslivet må finne en felles måte å måle og rapportere klimarisiko på, noe som også ble påpekt av regjeringens klimarisikoutvalg da de la fram sin rapport i desember 2018.

Sjefanalytikeren mener også at finanssektoren må skaffe større innsikt i hvordan bedrifter og selskaper innretter sin drift og strategi i henhold til Parisavtalen, for å få et mer korrekt bilde av risikoen knyttet til klimaendringer bedriftene er eksponert mot.

– Hvis vi ikke tar hensyn til klimarisiko i våre investerings- og finansieringsbeslutninger kan vi risikere at kapitalen rettes mot prosjekter som ikke blir lønnsomme på sikt i et lavutslippssamfunn, sier sjefanalytikeren.

 

 

 

 

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.