En halv million nordmenn har økonomiske utfordringer i hverdagen, heter det i ny rapport fra Nav.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
En halv million nordmenn har økonomiske utfordringer i hverdagen, heter det i ny rapport fra Nav. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixLise Åserud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

En halv million nordmenn lever med økonomiske utfordringer

Barnefamilier med innvandrerbakgrunn, enslige forsørgere og unge voksne er gruppene i Norge med størst problemer i hverdagen, ifølge en ny rapport fra Nav.

Nav viser at personer med lav inntekt oftere har dårligere helse, bor oftere alene og har mindre sosial kontakt enn dem som ligger over lavinntektsgrensen.

Ifølge rapporten bor omtrent 145.000 personer i hushold hvor håndtering av gjeld er et tilbakevendende problem. 370.000 personer opplever å ikke ha økonomisk trygghet. Hvis man også inkluderer nære familiemedlemmer, betyr det at mer enn 500.000 personer til daglig lever med økonomiske utfordringer.

Rapporten «Lavinntekt og levekår i Norge» slår fast at Norge er et av landene i verden med minst ulikheter, men at inntektsforskjellene har økt siden 2009.

En årsak er økte kapitalinntekter til dem som ligger øverst på inntektsstigen, og beskjeden vekst for dem som ligger nederst. En annen årsak er økt innvandring.

Jobb viktig for alt

– Siden mange innvandrergrupper har lavere yrkesdeltakelse enn resten av befolkningen, fører økt innvandring til en større andel med lavinntekt. Risikoen for lavinntekt er fem ganger så høy i husholdninger uten stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

Fra 2011 til 2016 økte andelen av befolkningen som har vedvarende lavinntekt ut fra EUs mål, fra 7,7 til 9,4 prosent. Av 101.000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt kommer 54,5 prosent fra innvandrerfamilier, ifølge rapporten.

I fjor mottok 1,7 prosent av befolkningen økonomisk sosialhjelp. Innvandrere utgjorde nesten 52 prosent av alle sosialhjelpsmottakere i yrkesaktiv alder. Denne andelen har økt betydelig de siste årene, dels som følge av økt innvandring.

Lavinntektsfamilier

Det har også vært en økning i antall barn i lavinntektsfamilier uten innvandrerbakgrunn. Ifølge rapporten er det høyest andel lavinntekt i barnefamilier i Oslo og lavest i Rogaland og Troms.

– Barn i lavinntektsfamilier opplever først og fremst at de ikke har samme sosiale godene som andre barn. Fritidsaktiviteter og ferie skiller seg ut, heter det i rapporten som videre påpeker at det svekker muligheten for utvikling av språk og sosiale ferdigheter når barn ikke kan delta på samme måte som andre.

Unge voksne

Tidligere var det en større andel eldre blant personer med lavinntekt. Dette har endret seg som følge av bedre pensjonsrettigheter.

Den største økningen i andelen som har lavinntekt er blant unge voksne mellom 18 og 34 år. I Nav-rapporten knyttes dette særlig til manglende videregående utdanning. I denne gruppa har andelen arbeidssøkere gått ned, mens andelen som mottar helserelaterte ytelser har økt.

Blant dem som har størst levekårsutfordringer, er det mange med mangelfulle norskferdigheter, svake kvalifikasjoner og helseutfordringer.

Andelen med lavinntekt har også økt blant enslige forsørgere og blant uføretrygdede. Blant personer som mottar ytelser fra Nav, er andelen med lavinntekt aller høyest hos aleneboende minstepensjonister med alderstrygd.

 

(©NTB)