Erstatninger for over 1,3 milliarder etter tørkesommeren

Energi og miljø. Gårdbrukerne vil søke erstatning på over 1,3 milliarder kroner etter den tørre sommeren i år, ifølge en ny prognose fra fylkene.
Mange bønder har fått ødelagt årets avling på grunn av tørke. Dette bildet er tatt på Romerike i juli. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Beløpet er 200 millioner kroner høyere en prognosene fra august, opplyser Landbruksdirektoratet.

Det er varslet over 12.000 søknader, og høye erstatningsbeløp. Tallet er vesentlig høyere enn i et gjennomsnittsår, da det kommer rundt 700 søknader om avlingsskadeerstatning.

Rundt en tredel av søknadene ventes å komme fra Oppland, Oslo og Akershus. Her tilsier prognosen at det vil søkes om nær en halv milliard kroner til sammen. Bare i Oppland ventes det 2.424 søknader.

I disse områdene har grovfôr- og kornproduksjonen sviktet.

Ulikt utslag

Den ekstreme tørken og sterke varmen har slått til ulikt i forskjellige deler av landet.

– Lokale regnbyger har også variert mye i tørkerammede områder. Det er derfor stor variasjonen mellom enkeltbruk også innen samme fylke. Det kom noe nedbør i august, men det var for sent for mange, kornet var bortimot modent, og enga har i varierende grad svart på nedbøren, opplyser Landbruksdirektoratet.

I intensive produksjoner som grønnsaker, poteter og bær, er det vanlig at bøndene har vanningsanlegg, men dette er ikke vanlig i korn- og grovfôrproduksjon.

Det er stor avlingssvikt i Agder og Øst-Norge, og noe mindre på Vestlandet. Agder fikk regn noe tidligere i august, så bøndene der tok igjen noe etter en meget krevende start på sesongen. På Østlandet har regnbygene falt ujevnt over landsdelen. Rogaland og Vestlandet ligger på 70–80 prosent av normalt avlingsnivå.

Fakta om avlingsskadeerstatninger

Prognose per 15. september for antall søknader om avlingsskadeerstatninger og beløp avrundet til nærmeste hele million.

* Østfold: 1.581 saker – 134 millioner kroner

* Oslo og Akershus: 1.716 saker – 228 millioner kroner

* Hedmark – 1.330 saker – 165 millioner kroner

* Oppland: 2.424 saker – 251 millioner kroner

* Buskerud: 1.620 saker – 137 millioner kroner

* Vestfold: 1.120 saker – 118 millioner kroner

* Telemark: 630 saker – 67 millioner kroner

* Aust- og Vest-Agder: 832 saker – 112 millioner kroner

* Rogaland: 260 saker – 24 millioner kroner

* Hordaland: 73 saker – 3 millioner kroner

* Sogn og Fjordane: 231 saker – 19 millioner kroner

* Møre og Romsdal: 142 saker – 16 millioner kroner

* Trøndelag: 230 saker – 37 millioner kroner

* Nordland: 80 saker – 14 millioner kroner

* Troms: 65 saker – 6 millioner kroner

* Finnmark: Ingen saker

* Totalt: 12.334–1.330 millioner kroner

(Kilde: Landbruksdirektoratet)

Mange har fått alt ødelagt

De som ikke har hatt vanningsanlegg på Sør- og Østlandet, har stort sett fått sin avling helt ødelagt i år. De med vanningsanlegg har også hatt en stor jobb med å vanne nok, og varmen har vært en utfordring i seg selv, selv om det er vannet nok, ifølge direktoratet.

Både kommuner og fylker rapporterer at det er svært vanskelig å anslå graden av avlingssvikt. Store arealer er rammet, og tapene blir først dokumentert når avlingen blir solgt. For å ha rett til erstatning, må avlingen være mindre enn 70 prosent av et normalår.

Prognosen er foreløpige tall, og de endelige tallene for kommer først når utbetalingene er gjennomført. Søknadsfristen 31. oktober, og da vil det bli klart hvor mange søknader som kommunene og fylkesmennene skal behandle.

Bondeleder ikke overrasket

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag er ikke overrasket over at prognosene for skadeerstatning stiger.

– Kornavlingene ble lavere enn forutsatt i august, og tap i andre sektorer er også oppdatert, sier han til NTB.

Han poengterer også at det totale tapet for landbruket er langt høyere.

– Tørkesommeren vil gi et verditap i landbruket på hele 5–6 milliarder kroner. Tørken vil også ha konsekvenser framover, for blant annet fôrsituasjonen og for enkeltbønders økonomi, sier bondelagslederen.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.