Utsetter ny distriktsindeks
Kommunalminister Monica Mæland (H) beroliger kommunene med at den nye distriktsindeksen ikke vil bli brukt i inntektssystemet for 2019.
Kommunaldepartementets forslag til ny distriktsindeks fikk mye motbør i «innspillsrunden» på nyåret. KS og en rekke distriktskommuner avviste forslaget.
Distriktsindeksen
Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i kommunene og brukes som verktøy for å avgrense virkeområder og fordele distriktspolitiske midler.
Småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, differensiert arbeidsgiveravgift, distriktsrettet, investeringsstøtte og regionalpolitiske tilskudd til fylkene.
I forslaget til ny distriktsindeks foreslås det å måle distriktsutfordringer med to typer indikatorer:
Geografiske ulemper. Her brukes Statistisk sentralbyrås (SSB) sentralitetsindikator, som måler tilgjengelighet til arbeidsplasser og tjenester fra der folk bor.
Samfunnsutfordringene som følger av geografiulempene. Her brukes indikatorene befolkningsutvikling og sysselsettingsvekst siste ti år.
Indeksen gir en rangering av kommunene etter graden av distriktsutfordringer. De får en teoretisk verdi mellom 0 og 100, hvor lave verdier indikerer store distriktsutfordringer.
Det store arbeids- og tjenestemarkedet i Oslo og forholdsvis korte avstander mellom mange folkerike kommuner, gjør at de 12 mest sentrale kommunene ligger på det sentrale Østlandet. Deretter kommer storbyene Stavanger (13), Bergen (14) og Trondheim (15).