Partene i offentlig sektor ble enig om en ny offentlig tjenestepensjonsordning tidligere i vinter. Onsdag kommer de ansattes dom over resultatet. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ledet arbeidet som pågikk i forkant av tariffoppgjøret. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Partene i offentlig sektor ble enig om en ny offentlig tjenestepensjonsordning tidligere i vinter. Onsdag kommer de ansattes dom over resultatet. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ledet arbeidet som pågikk i forkant av tariffoppgjøret. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Skjebnedag for ny offentlig pensjonsavtale 

Onsdag blir det klart om de fagorganiserte i offentlig sektor sier ja til ny pensjonsavtale. Mange lokale foreninger og lag har mobilisert kraftig mot.

Ny offentlig tjenestepensjon

Partene i offentlig sektor ble 3. mars enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i stat og kommune.

Ansatte som er medlem i forbund tilknyttet LO, YS, Unio og Akademikerne, skal si sin mening om den nye avtalen. Flere forbund har avholdt uravstemninger.

Resultatet fra uravstemningene i LO, YS og Unio blir offentliggjort onsdag 23. mai. Akademikerne har ikke uravstemning og vil behandle spørsmålet organisatorisk i løpet av juni.

Dersom det blir et ja-flertall til den nye ordningen, skal den etter planen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.

Dette er de viktigste endringene i den nye ordningen:

Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

Det innføres en AFP-ordning (avtalefestet pensjon) etter mønster av privat AFP, der AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Det gis et «slitertillegg» på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et «slitertillegg».

Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.

Nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere skal forhandles om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre i offentlig sektor.

Onsdag offentliggjør LO, Unio og YS resultatene fra de ulike uravstemningene i sine forbund. Om det blir et nei-flertall i ett eller flere av hovedorganisasjonene, vil avtalen som ble fremforhandlet i mars, trolig ikke bli noe av likevel.

– Det er vanskelig å spå utfallet, for foreløpig har vi ikke engang informasjon fra forbundene om hvor mange som har deltatt, sier Jorunn Folkvord i organisasjonen Forsvar offentlig pensjon til NTB.

Les også:

Organisasjonen, hvor en rekke lokale fagforeninger i offentlig sektor er tilknyttet, har de siste månedene mobilisert over hele landet for å få offentlig ansatte til å si nei til avtalen, som de mener er altfor dårlig.

Organisasjonen mener den nye pensjonsavtalen er usolidarisk og premierer de som er heldige nok til å ha en helse og en jobb som tillater dem å jobbe langt inn i 70-årene, mens de som ikke klarer å stå lenge i jobb, vil få en altfor dårlig pensjon.

– Forsøk på knebling

Spenningen er særlig knyttet til hva medlemmene i de tre største forbundene i offentlig sektor – Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Utdanningsforbundet – faller ned på. En rekke av de største NTL-foreningene, som NTL Sentralforvaltningen, NTL Nav, NTL Universitetet i Oslo, NTL NTNU og NTL Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet, har anbefalt sine medlemmer å stemme nei.

I Utdanningsforbundet har minst seks lokale organisasjoner sagt nei, og i Fagforbundet har to lokale organisasjoner anbefalt sine medlemmer å stemme nei. Ifølge Klassekampen skal imidlertid lokallag ha blitt beordret fra sentralt hold til å ikke komme med egne anbefalinger, og de lagene som har oppfordret medlemmene til å stemme nei, skal ha blitt bedt om å trekke uttalelsen, noe flere lokale tillitsvalgte skal ha oppfattet som et forsøk på knebling.

Forbundsleder i Fagforbundet Mette Nord sier i en kommentar at praksisen i Fagforbundet er at fagforeningene verken skal si ja eller nei til et framforhandlet forslag.

– Når forbundsstyret har vurdert resultatet, er det medlemmene som skal avgjøre saken gjennom uravstemning, sier Nord.

Jorunn Folkvord mener det har vært et tydelig press for å få medlemmene til å si ja fra sentralt hold i forbundene, og at de negative sidene ved det nye forslaget har blitt nedtonet og gjemt unna i materialet som har blitt sendt ut.

Krever at hver stemme teller

Uravstemningene er ment å være rådgivende for hovedorganisasjonene. Hvordan de vil løse det hvis resultatene spriker mellom ulike forbund, er ikke avklart.

I Unio holder Utdanningsforbundet og Forskerforbundet uravstemning, mens Politiets Fellesforbund og Norsk Sykepleierforbund har behandlet spørsmålet i sine forbundsstyret og sagt ja til avtalen. Folkvord, som selv sitter i fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo, sier hun har klare forventninger om at hvert medlem skal telle som én stemme. Utdanningsforbundet teller omtrent halvparten av Unios stemmer, påpeker hun.

– Resultatet i en uravstemning gir også en mye klarere indikasjon på hva medlemmene mener enn hva et vedtak i et forbundsstyre gjør. Stemmer avgitt i en uravstemning bør derfor tillegges større vekt når det endelige resultatet skal fastslås, mener hun.

Ledelsen i alle hovedorganisasjonene og forbundene har advart kraftig mot konsekvensene av et nei.

– Konsekvensen vil være at dagens ordning fortsetter, men at levealdersjusteringen etter hvert vil medføre at pensjonsytelsene i offentlig sektor vil bli dårligere for hvert år som går, uttalte blant annet første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, til NTB tidligere i vår.

(©NTB)