Kommunene som har hatt for lav bemanning etter Stortingets oppfatning, kan ikke vente mer penger for å tilfredsstille den nye bemanningsnormen i barnehagene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Kommunene som har hatt for lav bemanning etter Stortingets oppfatning, kan ikke vente mer penger for å tilfredsstille den nye bemanningsnormen i barnehagene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.comColourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Enige om barnehagenorm - uklart om det blir mer penger

Regjeringspartiene og KrF er enige om ny bemanningsnorm for barnehager. Kommunene risikerer å måtte få til dette uten ekstra penger, men KrF krever at det legges 100 millioner på bordet.

Dette er flertallet enige om

Stortinget ber regjeringen fastsette overgangsregler for bemanningsnorm i barnehagen i forskrift, slik at barnehageeier har fram til 1. august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.

Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt redusere etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.

Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av kommunes tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.

Den første versjonen av denne artikkelen inneholdt feil. Det er ikke riktig at det ikke vil følge mer penger med til kommunene. Dette korrekte er at dette ikke er avklart foreløpig. Kommunal Rapport beklager at vi publiserte den første versjonen av artikkelen. Teksten under er en oppdatert utgave.

De borgerlige partiene på Stortinget ble i løpet av pinsen enige om innføring av en ny bemanningsnorm i alle landets barnehager fra 1. august. Det vil da bli krav om maksimalt tre barn per voksen i alderen 0–3 år og maksimalt seks barn per voksen i alderen 3–5 år.

Kommunene og Private Barnehagers landsforbund (PBL) mener imidlertid normen er underfinansiert og har advart om at mange barnehager nå står i fare for å måtte legge ned. Mange kommuner frykter at de må kutte i andre kommunale tjenester.

KrF varsler at de i de kommende forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett vil kreve 100 millioner kroner i en overgangsordning for å hjelpe barnehagene å iverksette normen, skriver Dagbladet.

-Minimumsgrense

I forhandlingene har partiene også blitt enige om å gi barnehagene ett år ekstra på seg til å gjennomføre normen for å lette overgangen. De ber også regjeringen se på de særegne utfordringene private barnehager i dag har, ved at de får tilskudd basert på to år gamle regnskapstall. Partene ber regjeringen finne modeller som reduserer etterslepet.

– Vi har nå funnet fram til gode løsninger hvor vi kommer aktørene i barnehagesektoren i møte på mange punkter, sier 1. nestleder i utdannings- og forskningskomiteen, Kent Gudmundsen (H).

Gudmundsen understreker at den nye normen er minimumsgrensen for bemanning, og at den enkelte barnehageeier har ansvar for å sikre en forsvarlig bemanning gjennom hele åpningstiden.

Barnehagene som ikke klarer å fylle kravene til bemanning, må i verste fall stenge driften.

Uavhengig tilsyn

Partiene har også strammet inn regjeringens opprinnelige forslag på flere punkter. Blant annet ber de regjeringen tydeliggjøre kravet om at det skal være en stedlig leder i barnehagene, for å unngå at barnehager misbruker unntaksbestemmelsen som finnes for å redusere kostnader. De ber også regjeringen tydeliggjøre forventningene til at det skal innkalles vikarer ved sykdom og at det settes av nok midler til dette i budsjettene.

Partiene er også enige om at det må innføres et uavhengig tilsynssystem av barnehagene. I dag utføres tilsynet av kommunene selv, og mange private barnehager mener de blir utsatt for et langt strengere tilsyn enn de kommunale barnehagene.

Barnehageopprør

Barnehageansatte og foreldre over hele landet har lenge ført et opprør mot regjeringens planlagte bemanningsnorm, under vignetten «Barnehageopprøret 2018». De mener normen ikke er tilstrekkelig og krever at den skal gjelde i hele åpningstiden i barnehagene.

– Hvis det skulle gjennomføres, trengs en tilleggsbevilgning på 14 milliarder kroner per år. Vi i utdanningskomiteen har felles forståelse for at det ikke er økonomisk handlingsrom for å bevilge det nå. Etter vår oppfatning må det være en målsetting på sikt, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson, Hans Fredrik Grøvan til Dagbladet.

I forrige uke skrev over 100 ordførere fra Arbeiderparti-kommuner under på et opprop adressert kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Der krever ordførerne fullfinansiering av den nye ordningen, og skriver at den truer målet om full barnehagedekning.

Kent Gudmundsen mener imidlertid at endringene har vært varslet lenge, og sier finansieringen av normen er i tråd med hvordan lignende tiltak har blitt finansiert tidligere.

– Kommunene har pengene, men må prioritere ressursene sine, sier første nestleder i utdannings- og forskningskomiteen Kent Gudmundsen (H) til NTB.

(@NTB)