Det har kommet rekordmange innspill og reaksjoner på forslagene om hva som skal kuttes ut av dagens skolefag. Mange krever flere temaer tilbake. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Det har kommet rekordmange innspill og reaksjoner på forslagene om hva som skal kuttes ut av dagens skolefag. Mange krever flere temaer tilbake. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpixGorm Kallestad / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Mange krever norrønt tilbake i norskfaget

Rekordmange høringssvar har kommet inn til forslagene om slanking av norske skolefag. Mange fortviler over foreslåtte kutt og ivrer for å få nye ting inn.

Fagfornyelsen

Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:

Norsk:

* Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.

* Mer vekt på at elevene skal utvikle utforskende ferdigheter, samt digital dømmekraft.

* Begrepet «kreativ tekst» er fjernet for å understreke at kreativitet kan være en del av alle teksttyper eller sjangere.

Samisk som førstespråk:

* Mer vekt på at elevene skal få utvikle utforskende ferdigheter.

* Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.

* Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.

* I samisk som andrespråk er kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget noe redusert.

Matematikk:

* Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.

* Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.

* Programmering innføres som et verktøy i faget.

* Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.

* Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene. 

KRLE:

* Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.

* Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.

* Historiedelen ved religionene nedprioriteres til fordel for et samtidsfokus.

* Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.

Naturfag:

* Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.

* Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser. 

* Programmering er tatt inn.

* Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer. 

Engelsk: 

* Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse. 

* Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk.

* Mer vekt på bruk av teknologi.

Kunst og håndverk:

* Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.

* Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.

* Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.

Musikk:

* Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.

* Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.

Kroppsøving:

* Et mindre idrettsrettet fag enn før.

* Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.

* Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.

* Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.

Mat og helse:

* Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.

* Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.

* Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.

Samfunnsfag:

* Geografi, historie og samfunnskunnskap vil ikke videreføres som egne hovedområder, men ivaretas som integrerte deler.

* Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.

* Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, personlig økonomi*, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi. Personlig økonomi er foreslått flyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

* I geografi blir temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert.

(kilde:  Utdanningsdirektoratet )

– Vi har aldri før hatt så høye tall i en høringsrunde, og vi er veldig fornøyd med at så mange engasjerer seg og har lyst til å bidra i arbeidet med hva som er det viktigste elevene skal lære i skolen, sier Tone Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen i Utdanningsdirektoratet (Udir), til NTB.

Et snaut døgn før høringsfristen går ut ved midnatt natt til onsdag er over 2.200 høringssvar registrert, og direktoratet regner med at det vil komme et hundretall svar til før fristen er ute.

– Jeg synes ikke det er så rart at så mange engasjerer seg i dette, for skole er noe vi alle har et forhold til. Veldig mange er opptatt av hva slags kompetanse barn og unge skal få i fremtiden, sier Mittet.

Krever norrønt tilbake

Debatten har gått varmt etter at faggrupper tidligere i år foreslo en rekke kutt og endringer i dagens skolefag for å gi rom for mer dybdelæring og dypere forståelse. Å tone ned norrønt språk, eldre norsk språkhistorie, idrettspreget i kroppsøving og religionshistorie i KRLE var blant forslagene som har skapt reaksjoner.

Desidert flest innspill har kommet om norsk – med foreløpig nærmere 360 innspill. Utvalget får kritikk fra flere hold for å foreslå å tone ned fokuset på eldre litteratur- og språkhistorie. Blant dem Noregs Mållag, som mener forslagene vil svekke elevenes forståelse av samfunnet og kulturen de lever i.

Rik og verdenskjent

«Vi står att med eit norskfag der norske elevar ikkje i det heile skal møte den rike og verdskjende litteraturarven frå norrøn tid», skriver organisasjonen i sitt høringssvar.

Samarbeidsnemnda for norrøn filologi i universitets- og høgskolesektoren reagerer også sterkt på forslaget.

– Konsekvensene av dette er store, for skolen legger grunnlaget for hvordan kunnskapene om den litterære og språklige fortiden blir hos hele befolkningen. (…) Vi minner om at den norrøne litteraturen er verdenskjent for sin kvalitet, og det virker lite reflektert at direktoratet vil hindre den norske befolkningen i å få de kunnskaper som trengs for å oppleve glede og erkjennelse av den litterære fortiden, skriver nemnda.

Matematikk, engelsk, KRLE, naturfag og kroppsøving topper også listen over fagene som har fått flest innspill.

Lange ønskelister

Da kuttforslagene ble sendt på høring, var direktoratet tydelig på at de primært ønsket innspill på om de hadde lyktes med å legge til rette for dybdelæring og prioritere det viktigste i faget, ikke innspill til nye temaer å ta inn i fagene.

I høringsrunden vrimler det imidlertid med forslag til både nye temaer som bør inn i fagene og krav om at kuttede elementer tas inn igjen.

Mer kunnskap om dyrevelferd, etisk og religiøst basert kosthold, stråling og solens skadevirkninger, bærekraftig transport, forbrukerkunnskap og mer om hvordan kjemiske stoffer reagerer med hverandre, er blant temaene som ønskes inn i fagene.

Må se helheten

Tone Mittet sier direktoratet må se på helheten for å vurdere om noe nytt skal inn i fagene utover det som er foreslått.

– Det er helt klart at mange har meninger om skolen og vil ivareta sine interesser, men mandatet er å sørge for at elevene oppnår mer dybdelæring, og da må vi prioritere hva som er viktigst. Vi kan ikke bare velge hva som skal gå inn, sier hun.

Udir skal fremover jobbe med å oppsummere innspillene og vil legge fram et endelig forslag til kjerneelementene i hvert fag før sommeren. Disse skal igjen brukes som utgangspunkt for å lage nye læreplaner.

De nytrimmede fagene skal tas i bruk fra høsten 2020.

 

(©NTB)