Hver sjette kirke truet av flom og skred – graver kan skylles ut
249 norske kirker ligger i områder med særlig risiko for jord- og flomskred, en risiko som øker utover denne våren etter en svært snørik vinter.
Flom-, skred- og vannutsatte kirkebygg
* 249 norske kirker, 206 med gravplass, ligger i områder med så stor fare for flom og skred at det trengs detaljert risikoanalyse og beredskap.
* Ved store snømengder og rask smelting kan det bli store vannmengder i disse områdene.
* Kirkene skal inngå i kommunenes risikovurdering for jord- og flomskred.
* Det kan også samles opp mye vann over tid andre steder, og rundt en tredel av norske kirker, 586 stykker, har problemer med at overflatevann ikke føres bort fra bygningen ved regn, noe som kan føre til mugg og råte.
* Overflatevann som ikke renner bort, men ligger oppå jordmasser over lengre tid, kan føre til bevegelser og forskyvninger som av åpenbare grunner er svært uheldig på gravplasser.
* Av de 586 kirkene som sliter med å bli kvitt overflatevann nå, kan 295 forvente vesentlig mye mer nedbør fra 2031 på grunn av klimaendringer.
(Kilde: Nøkkeltallsrapport 2017, KA )
En fersk tilstandsrapport for kirkebyggene til Den norske kirke viser at 15,3 prosent av dem ligger innenfor det NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) definerer som aktsomhetssone for jord- og flomskred. I denne sonen mener NVA faren for flom og leirskred er såpass stor at kommunen må gjennomføre en detaljert risikoanalyse
– Store flommer kan føre til at jord blir vasket ut, og det er selvsagt ekstra ille dersom dette skjer på en gravplass, sier Cathrine Lillo-Stenberg i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter til NTB.
Det er de som står bak rapporten.
Den usedvanlig snørike vinteren i store deler av landet, gjør situasjonen i år spesiell. Allerede i starten av mars fastslo NVE at det ligger an til «en ganske betydelig flom på Østlandet» ved rask snøsmelting. Hvis det blir mye nedbør samtidig, kan det bli mye vann.
Utsatte daler
Av de 249 kirkene som ligger i aktsomhetssonen, har 206 av dem gravplasser.
– Særlig her er det viktig å gjøre en grundig risikovurdering nå som flomsesongen er på vei. Store flommer kan føre til at jord blir vasket ut, og det er selvsagt ekstra ille dersom dette skjer på en gravplass. Folk har et sterkt forhold til sine gravplasser, og det er viktig å ta vare på disse, sier Lillo-Stenberg.
I tillegg til at jordmasser kan forskyves og skylles ut, kan det i verste fall gå som i 2013, da det var storflom i Gudbrandsdalen i Oppland fylke.
Ved Hundorp i Sør-Fron kommune ble det da oppdaget beinrester som var skylt fram av flomvannet. Hodeskaller og beinrester som hadde ligget tre meter under jorda, lå strødd i veien på stedet. Levningene som kom til syne, stammet fra gravplassen til kirken som tidligere lå på Listad.
De store mengdene smeltevann kommer først når all snøen i fjellet begynner å smelte, og det skjer ikke med det første, men Lillo-Stenberg ber de ansvarlige være beredt.
Verst i Hedmark
Hedmark er fylket med flest utsatte kirker. Der ligger 29 kirker innenfor aktsomhetssonen, 27 av dem med gravplass rundt. Deretter følger Sogn og Fjordane, med 25 kirker i sonen, 23 med gravplass.
Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Vest-Agder og Telemark har alle 20 kirker i risikosonen. Av disse til sammen 100 kirkene har 88 gravplasser.
Det er den enkelte kommune som har det formelle ansvaret for kriseberedskap ved flom, men det er den lokale kirken–ved kirkelig fellesråd–som forvalter kirkebyggene.
– Dersom man har kirker eller gravplasser i aktsomhetssonen, bør det kirkelige fellesråd gå i dialog med kommunen og forsikre seg om at de er ivaretatt i beredskapsplanene, sier Lillo-Stenberg i KA.
(©NTB)