Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) leder forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. Her fra oppstarten for drøye tre uker siden. Fredag går fristen ut for å finne en løsning. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) leder forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. Her fra oppstarten for drøye tre uker siden. Fredag går fristen ut for å finne en løsning. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Siste innspurt i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon

Partene i det offentlige satt sent fredag kveld i innspurten av forhandlingene om ny pensjonsordning for ansatte i staten og kommunene.

Partene møttes klokken 12 til et siste forhandlingsmøte på arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) kontor. I 22.45-tiden pågikk forhandlingene fremdeles.

– Partene sitter fortsatt sammen, sier kommunikasjonssjef Nina Kraugerud Ertzaas i Arbeidsdepartementet til NTB.

Frifagbevegelse skriver at dagen kan ende med ett av tre mulige resultater:

  • Partene i offentlig sektor og myndighetene blir enige om en ny avtale.
  • De blir enige om at de ikke er enige og avbryter forhandlingene. Dagens ordning fortsetter å gjelde.
  • De er ikke enige om alt, men har såpass mye på plass at de er enige om å fortsette i helga eller litt ut i neste uke.

Forhandlingene om pensjonen til de rundt 800.000 ansatte i staten og kommunene startet 7. februar.

Tror på løsning

Fagforbundets leder og leder i LO kommune Mette Nord uttalte til NTB tidligere i uken at hun trodde en løsning var i sikte.

– Vi opplever at vi blir imøtekommet, og det er et godt forhandlingsklima, så vi er optimistiske til at det skal være en løsning på fredag, sa Nord til NTB tirsdag.

Etter det NTB erfarer, er partene enige om å innføre en AFP-ordning i offentlig sektor som i hovedsak er lik den i privat sektor, men med en såkalt betinget tjenestepensjon i bakhånd. Den vil sikre rett til et livsvarig tillegg i folketrygden for dem som ikke har rett til ordinær AFP, og den var et av arbeidstakerorganisasjonens viktigste krav inn i forhandlingene.

I det offentlig i dag er AFP-ordningen en ren tidligpensjonsordning for dem som må gå av tidlig, og de ansatte kan ikke som i privat sektor både ta ut AFP og jobbe ved siden av fra 62 år.

Kravet om et eget tidligpensjonstillegg for dem som ikke makter å jobbe videre etter 62 år, sto imidlertid igjen som et av de vanskeligste uløste spørsmålene tidligere i uka, etter det NTB kjenner til.

Endringene av reglene for yrkesgrupper med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere, skal ha vært et annet uløst spørsmål inn mot innspurten.

Til uravstemning

Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. I mellomtiden har ordningen blitt stadig dårligere for de yngre årskullene på grunn av innføringen av såkalt levealdersjustering.

Arbeidstakerorganisasjonenes klare krav er at også fremtidige generasjoner skal ha krav på to tredeler av lønnen ved fylte 67 år. Dagens unge ligger an til å få langt under 50 prosent av lønnen – noen grupper helt ned mot noen og 40 prosent – eller måtte jobbe til langt opp i 70-årene – med dagens ordning.

Forhandlingene kompliseres av at det er sprikende interesser mellom ulike grupper av ansatte. Arbeidstakerne er representert ved LO, Unio, YS og Akademikerne, mens arbeidsgiversiden er representert ved Arbeids- og sosialdepartementet, KS, Spekter og Oslo kommune.

Dersom partene blir enige fredag, vil de ulike sammenslutningene legge fram forslag til ny avtale til uravstemning hos sine forbund.

(©NTB)