Kommunen har nå inngått avtale med kvinnen om å gi henne 1,7 millioner kroner i erstatning, samt saksomkostninger på vel 400.000 kroner. Arkivfoto/illustrasjon
Kommunen har nå inngått avtale med kvinnen om å gi henne 1,7 millioner kroner i erstatning, samt saksomkostninger på vel 400.000 kroner. Arkivfoto/illustrasjon
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Barnevernet sviktet – får 1,7 millioner i erstatning

Kvinne får 1,7 millioner kroner i erstatning fra Verdal kommune, fordi barnevernet ikke grep inn da hun var barn.

Partene har inngått avtalen om erstatning etter at kvinnen vant sak for lagmannsretten og kommunens anke til Høyesterett ble avvist, ifølge Trønder-Avisa.

Avisa skriver at kvinnen har flere psykiske diagnoser og er delvis arbeidsufør. I 2016 stevnet hun kommunen for retten for belastningene hun ble utsatt for i barndommen. Hun mente barnevernet burde ha hindret at hun i deler av oppveksten bodde sammen med en eldre gutt som hadde forgrepet seg på henne da hun var fem år. Hun mener også det var galt at hun hadde samvær uten tilsyn med sin biologiske far, som var rusmisbruker.

Vant fram i lagmannsretten

Tingretten mente kommunen hadde opptrådt uaktsomt, men at den ikke var erstatningsansvarlig. Saken ble anket til lagmannsretten, som kom til at kommunen kan bebreides for at den ikke undersøkte saken nærmere. Kommunen anket til Høyesterett, da den mente dommen, hvis den ble stående, ville senke terskelen for uaktsomhet betydelig.
Høyestrett avviste saken, og kommunen har nå inngått avtale med kvinnen om å gi henne 1,7 millioner kroner i erstatning, samt saksomkostninger på vel 400.000 kroner.

Ifølge Trønder-Avisa viser rettsdokumentene at barnevernet var inne i jentas familie flere ganger, blant annet etter at moren varslet om overgrepet mot jenta da hun var fem år. Barnevernet gjorde også noen undersøkelser da hun ett år senere flyttet inn hos morens nye kjæreste og hans sønn, som var en av overgriperne. Barnevernet avsluttet saken da moren sa de skulle flytte ut igjen. Jenta skal likevel ha blitt boende der store deler av oppveksten.

– Har endret praksis

Kommunen har ment at saken må vurderes ut fra de kravene til saksbehandling som gjaldt på den aktuelle tiden. Den har også avvist at eventuell uaktsomhet fra kommunens side er årsak til kvinnens psykiske problemer. Den har vist til at barnevernet var i jevnlig kontakt med familien, og at barnevernet i likhet med øvrige hjelpeinstanser vurderte at moren håndterte situasjonen godt etter overgrepet.

– Kommunen driver kontinuerlig med forbedring av sin praksis på alle felt, og det som var gjeldende praksis i barnevernet tilbake i tid er ikke representativt for dagens praksis på feltet, sier oppvekstsjef Frode Kvittem i Verdal til Trønder-Avisa.