Løsningen vil dessuten åpne for mange tenkelige måter å sette sammen kommunestyret - og både partitilhørighet, hvilken av kommunene man kommer fra og andre ting kan bli vektlagt, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Løsningen vil dessuten åpne for mange tenkelige måter å sette sammen kommunestyret - og både partitilhørighet, hvilken av kommunene man kommer fra og andre ting kan bli vektlagt, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Foto: Magnus Knutsen BjørkeMagnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Mener nye regler umyndiggjør velgere

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt kritiserer lovforslaget som lovliggjør indirekte valg av kommunestyre ved sammenslåinger. Han mener mange kommuner har støttet forslaget fordi de frykter velgernes reaksjon på sammenslåingen.

Hvem som skal sitte i kommunestyret fram til neste ordinære valg er blant tingene sammenslåingskommuner må ta stilling til.

Neste lokalvalg holdes i 2019, men velger man å slå seg sammen før den tid må man enten holde ekstraordinært valg, eller lage et nytt kommunestyre hentet fra dagens. Det nye lovforslaget regjeringen sendte ut like før påske åpner for at to eller flere kommunestyrer velger et nytt blant sine medlemmer, med mange færre medlemmer enn de originale kommunestyrene har i dag. Det vil i praksis bety at mange lokalpolitikere som ble innvalgt i 2015 “slutter” før fireårsperioden er over.