Direktør Helge Eide i KS mener opplæringsloven må endres slik at kommunene slipper å være lovbrytere. Foto: Joakim S. Enger
Direktør Helge Eide i KS mener opplæringsloven må endres slik at kommunene slipper å være lovbrytere. Foto: Joakim S. Enger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

– Opplæringsloven må tilpasses flyktningsituasjonen

Akuttmottak popper opp uten at kommunene får beskjed. Ingen vet hvor lenge flyktningene skal være der. Derfor må loven endres slik at skoleplikten inntrer først når barna er i ordinært mottak, mener KS.

Forrige uke møtte foreldre og barn fra akuttmottaket på Teisen opp på Bryn skole i Oslo. Flyktningene hadde allerede vært tre måneder på akuttmottak i Vestfold. Nå mente de det var på tide med skolegang for barna, etter at de var blitt flyttet til et nytt akuttmottak i Oslo.

Ifølge loven har asylsøkerbarn i skolepliktig alder rett på skolegang når det er sannsynlig at de skal være her i mer enn tre måneder.

Barna ble skrevet inn på Bryn skole, som ifølge Dagsavisen regner med at de kan begynne i mottaksklasse etter jul.

Rundt 7.000 asylbarn i skolepliktig alder har kommet til Norge, Mange av dem vil få opphold og bli her. De fleste bor fremdeles i akuttmottak, og kan bli flyttet når som helst. I ordinære mottak blir de fleste boende lenger. Derfor vil KS ha endret loven.

– Vi ønsker en endring i regelverket slik at kommunene slipper å være lovbrytere hver dag, sier KS-direktør Helge Eide.

Han mener det er umulig for kommunene å planlegge skolegang for barn i akuttmottak.

KS ønsker at det skal vedtas en hastebestemmelse som gjør det mulig å håndtere situasjonen som nå har oppstått, på en god og praktisk måte.

I et brev KS har sendt til Kunnskapsdepartementet, heter det:

«Med stor og uforutsigbar gjennomtrekk i akuttmottakene er det praktisk talt umulig å få til noenlunde forutsigbare og stabile rammer rundt opplæringen, både for elever og lærere. Det gjør det dels umulig å planlegge og organisere forsvarlig opplæring for barn. Det medfører store praktiske problemer i forhold til hvor mange nye lærere skal man ansette og for hvor lang tid, hvorvidt man skal dispensere fra kompetansekrav for undervisning, hvorvidt det skal ansettes morsmålslærere.»

KS har ikke fått svar ennå, men til VG sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at det ikke uten videre er ordinær, norsk skolegang det jobbes med.

 – Nå undersøker vi alle muligheter og ser til Sverige, der de har tatt i bruk lærerkrefter blant dem som kommer dit, sier han.

Bruk av pensjonerte lærere, nettbaserte løsninger og erfaringsdeling mellom kommuner er tiltak ministeren vurderer.