Frykter for psykisk helse - ber politikere forby russebusser

Diskusjonen om russebusser har tatt av i Bærum kommune etter at rektor Arne F. Opsahl skrev om russebusser i et leserinnlegg i lokalavisa Budstikka.

– Det som virkelig bekymrer meg er den brutale ekskluderingen russeforberedelsene fører med seg. Når ungdom endelig har kommet seg inn på den videregående skolen de ønsket, kan de oppleve at de blir satt helt utenfor det sosiale miljøet i klassen. Hvem som skal være på hvilken buss kan være bestemt på ungdomsskolen. De fleste busser har deltakere fra flere skoler, men allikevel opplever vi at elever bytter skole på videregående for å komme på «riktig» buss, skriver Opsahl.

– Blir utestengt i tre år

Rektoren skriver at elever som ikke kommer med på en russebuss kan bli gående alene i tre år fordi mye av det sosiale livet til ungdommene skjer i regi av russebussene.

– Jeg har fått veldig mye respons fra andre skoleledere de siste dagene, sier Opsahl til Kommunal Rapports nettavis.

– Er ikke russebusser noe ungdommene og foreldre selv må håndtere, og ikke politikere?

– Det viktigste er diskusjonen som ungdommene har selv, men det er så sterke krefter i sving at de ikke klarer å håndtere det selv.  De trenger samfunnets og politikernes støtte. Skolen kan ikke forby russebusser. Problemet må tas ved roten, derfor bør russebusser forbys.  

– Fortvilte foreldre

Etter leserinnlegget har både politiførstebetjent Trine Svartås ved Ungdomsteamet i Asker, helsesøster Tone Lise Jakobsen på Asker videregående skole og seniorrådgiver Beate Børja ved avdeling for videregående opplæring i Akershus advart mot utviklingen av russebusser.

Svartås mener hun ser en økning av ekskludering, vold og narkotikabruk. Hun forteller også om at et tilfelle på en jentebuss hvor foreldrenes selvangivelse ble lagt til grunn for om man fikk være medlem på den aktuelle bussen eller ei.

Helsesøster Tone Lise Jakobsen har vært helsesøster i 12 år, og mener russemiljøet er blitt mer kynisk de siste tre-fire årene. Særlig det at ungdommene må vurderes og stemmes inn for å få være med på buss. Hun forteller også at mange foreldre tar kontakt og er fortvilte fordi deres barn blir utestengt fra fellesskapet.

– Det er grusomt når vennene dine kommer med på en buss, og ikke du. De du før var sammen med har ikke tid til deg lenger. Og alt er synlig på sosiale medier – døgnet rundt, sier Jakobsen.

– Må tåle avslag

Leder Arne-Rune Gjelsvik leder (Frp) i hovedutvalget for utdanning og kompetanse i Akershus mener ungdommer må tåle ikke å bli inkludert.

– Debatten om russen er en evig deltatt. Russefeiring er et privat anliggende. Jeg synes ikke at vi som skoleeier eller politiker skal blande oss inn for mye. Ungdom må huske på at de ikke trenger å være med på den største russebussen for å være lykkelige. Alle og enhver, også ungdom, bør vurdere hva det vil si å være vellykket, sier Gjelsvik til Kommunal Rapports nettavis.

– Rektoren ved Sandvika videregående skole sier at problemet er at noen elever ikke får bli med på noen busser i det hele tatt og at det går utover både den psykiske helsen og læringsutbyttet til elevene?

– Jeg forstår at det kan være ubehagelig, men russefeiring er en privat feiring. Det er ikke noe det offentlige har noe med. Det er masse ting i hverdagen som ungdommer kan synes er en utfordring. Ikke å bli plukket ut på fotballaget, for eksempel. Men jeg synes at ungdommene bør ta et moralsk ansvar. De bør inkludere alle på russebussene, sier Gjelsvik.