Selv ikke Frp-ordførere ønsker folkeavstemning om Syria-flyktninger. Foto. Antonio Parinello, Reuters
Selv ikke Frp-ordførere ønsker folkeavstemning om Syria-flyktninger. Foto. Antonio Parinello, Reuters
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Frp-kommuner sier nei til Syria-avstemning

Fremskrittspartiet har oppfordret til lokale folkeavstemninger om Syria-forliket på Stortinget. Men responsen er laber, også blant Frps egne ordførere.

– Det er ikke aktuelt hos oss. Jeg synes ikke spørsmålet egner seg for en lokal folkeavstemning. Dette blir uansett avgjort andre steder, sier Hvaler-ordfører og mangeårig Frp-politiker Eivind N. Borge til NTB.

Samme svar kommer fra partiets profilerte ordfører Harald Espelund i Ullensaker.

– Det er ikke noe tema her. Vi tar imot 35 flyktninger i år og 25 eller 35 neste år. Det har kommunestyret vedtatt i to runder, sier han.

Nei og atter nei

I Frp-styrte Bamble i Telemark blir det ikke lokal folkeavstemning om å ta imot flere flyktninger. Det er heller ikke planlagt noe slikt i Skodje, Ørskog, Midsund eller Fræna i Møre og Romsdal.

Innbyggerne blir heller ikke stilt spørsmålet i forbindelse med høstens kommunevalg i Austevoll i Hordaland.

– Vi legger ikke opp til noen folkeavstemning i høst. Vi har i utgangspunktet sagt nei til å ta imot flere flyktninger i 2015, sier ordfører Renate Møgster Klepsvik.

Vardø i Finnmark og Hadsel i Nordland har heller ikke planer om folkeavstemning.

– Nei, vi reduserte mottaket av flyktninger til 15 i året ved inngangen til denne valgperioden. Ingen partier har tatt til orde for å gjøre om på dette nå. Jeg har derfor ikke lagt fram noen sak om folkeavstemning for kommunestyret, sier Hadsel-ordfører Kjell-Børge Freiberg.

Heller ikke i Os

Da gjenstår bare «utstillingsvinduet» Os på lista over landets elleve Frp-styrte kommuner. Der huserer ordfører Terje Søviknes, som på vegne av partiet oppfordret til lokale folkeavstemninger i utgangspunktet.

Det blir visst ikke noen avstemning i Os heller.

– Nei, hos oss er mottaket for i år allerede fastsatt til 15 personer inkludert familiegjenforening, sier Søviknes.

Han mener det er to grunner til den labre responsen: Initiativet kom for sent og motstanden fra de andre partiene er for sterk.

– Vi måtte vente på Stortingets behandling av representantforslaget om en nasjonal folkeavstemning, og da hadde mange kommunestyrer alt truffet et vedtak, sier han.

– Ikke PR-stunt

Da Frps kommunalpolitiske utvalg sendte ut oppfordringen til partiets gruppeledere og lokallagsledere i midten av juni, var reaksjonene sterke fra samarbeidspartiene Venstre og KrF.

– Det er både ansvarsløst og hjerterått å arrangere folkeavstemninger om det er riktig å hjelpe mennesker på flukt, sa Venstres Andre N. Skjelstad til NTB.

Han betegnet forslaget som desperat og beskrev initiativet som en «oppvisning i ansvarsløs populisme». Terje Søviknes avviser at det hele var et PR-stunt.

– Dersom spørsmålet om å ta imot flere flyktninger kommer opp på nytt, kan det absolutt bli aktuelt med lokale folkeavstemninger. Hvor mange som skal bosettes lokalt, er det jo opp til politikerne i den enkelte kommune å bestemme, sier han. (©NTB)