Annonse
Nyheter
Småkinoene kan bli lønnsomme i kjede
Små og mellomstore kinoer kan bli lønnsomme hvis de samarbeider eller går sammen i kjede. Det er penger og konsulenthjelp å få for dem som vil prøve.
| - Småkinoer som ønsker å modernisere, bør kontakte Film&kino, oppfordrer Ivar Halstvedt i prosjektet “Fra monopol til konkurranse”. (Foto: Arnt Sneve.) |
FILM!amp!KINOs store prosjekt «Fra monopol til konkurranse» har et delprosjekt for små og mellomstore kinoer. Etter svensk modell kan man danne kjeder og få småkinoene til å lønne seg.
- Vi har 260 kinoer i Norge. Færre og større enheter er uunngåelig, men jeg tror nok vi skal klare å bevare rundt 200 av dem, sier Ivar Halstvedt, som jobber med prosjektet.
Han er ansatt i firmaet Kulturmeglerne AS og har akkurat vært i Sverige for å se hvordan svenskene har fått sine småkinoer til å lønne seg.
- Det er mye som er godt med det norske kinosystemet. Kinoen er det viktigste kulturtilbudet her i landet, og vi går mye mer på kino enn svenskene. Kinoen er godt forankret i lokalmiljøet. Men vi har litt å lære når det gjelder forretningsdrift, sier Halstvedt.
Halstvedt ser at mange kommuner nå prøver å selge kinoer som går med underskudd. Men ingen private vil kjøpe en slik bedrift. Det man må gjøre, er å se seg om etter samarbeidspartnere i distriktet. Hvis to, tre eller fire kinoer i et distrikt har bestemt seg for å samarbeide, kan de kontakte småkinoprosjektet gjennom FILM!amp!KINO og få pengestøtte og konsulenthjelp til omstilling. Beslutningen må være tatt i formannskap eller kommunestyret før prosjektet går inn. En kino regnes som liten når den har mellom 10.000 og 15.000 besøkende i året.
Indre Østfold og Ski, Jæren og Ryfylket, Kvinesdalområdet og Gjøvik/Lillehammer er områder som nå har meldt seg for å få til en omstilling.
- Det et enormt potensial for forbedring. Mange har ikke gjort noe med kinoene sine, så hvis man investerer litt, spretter besøket i været, sier Halstvedt.
Billetter i kiosken- I et samarbeid kan for eksempel den største kinoen programmere for alle kinoene. Man kan ha felles innkjøp. Reklameavtaler kan forhandles felles. Det er heller ikke nødvendig at alle kinoer har en kinosjef, sier Halstvedt.
Sparepotensialet ligger altså i å slå sammen funksjoner. Kiosken kan også selge billetter. De ansatte må brukes fleksibelt. Det mye å tjene på en skikkelig kiosk og et godt serveringstilbud.
- Mange kommuner har ikke villet ta i den kommersielle biten. De har ikke sett det som sin oppgave. Men et kinobesøk er ikke bare film. Folk vil gjerne ha popcorn, drikke og gotterier i tillegg, påpeker Halstvedt.
