Økonomi

Standarden og prisen på tjenestene varierer mye fra kommune til kommune. Kommunestyret bør sammenligne situasjonen i sin egen kommune med nabokommunene. Kanskje det er noe å lære? Opplysninger om tjenestene ligger fritt tilgjengelig på Internett. Sjekk www.kostra.no!

På www.kostra.no er det samlet tusenvis av opplysninger om tjenesteproduksjonen i norske kommuner og hva produksjonen har kostet. KOSTRA betyr «Kommune-stat-rapportering». Dette er kommunenes offisielle rapporter om sin virksomhet til staten. Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som publiserer tallene. Foreløpig foreligger det tall for 2001 og 2002. I midten av juni kommer tallene for 2003.

De fleste kommunene bruker KOSTRA-tall i årsplanleggingen. Det er blitt et must å offentliggjøre standarden på tjenestene sine i årsmeldingen. Et mindretall sammenligner seg med nabokommunene og følger sin egen utvikling over tid. Noen få setter seg konkrete mål for forbedring. Still krav til din rådmann!

KOSTRA er en stor suksess for SSB. Det er visstnok ingen andre land som har fått til en like god og rask publisering av tall om kommunesektoren på Internett. Det mangler tall for svært få kommuner. Stort sett kan man stole på tallene. Det er likevel viktig å være kritisk.

Noen feil oppstår på grunn av slurv og ulik regnskapspraksis. KOSTRA-tallene måler bare det som kan måles. Du finner tall for kostnader per barn i fosterhjem og andel barn i barnehage, men ingenting om behovet for barnevernstiltak eller kvaliteten i barnehagen. Det snakkes om å ta med brukerundersøkelser og karakterer i KOSTRA. SSB vurderer også å legge ut tall per skole, barnehage og sykehjem.

Ti viktige Kostra-tall

1) Barnehagedekningen

Barnehagedekningen er et av de aller viktigste nøkkeltallene i kommunene for tiden. Barnehageforliket i Stortinget pålegger kommunene å sørge for full dekning i 2005. Det blir et meget vanskelig mål å nå i mange kommuner. Dyrt blir det også. Hver ny plass vil koste kommunen minst 10.000 kroner i året i driftstilskudd.

SSB måler dekningsgraden som «andel barn 1-5 år med barnehageplass». 65 prosent av barna hadde plass i fjor. Hva er full dekning? Regjeringen anslår behovet til 70 prosent i dag, men 80 prosent i 2005 når maksprisen settes ned til 1.700 kroner (eller 1.500 kroner i 2002-priser). I mange kommuner er behovet langt lavere. Kvitsøy har 44 prosent dekning og tomme plasser i sin ene barnehage.

2) Legedekningen

Er det vanskelig å få time hos fastlegen i din kommune? Legedekningen bestemmes av kommunestyret. Lav dekningsgrad betyr lange pasientlister hos fastlegene. Ønsker man en ny fastlege, koster det minst 1 million kroner.

Antall leger per innbygger i kommunehelsetjenesten varierer mye mellom kommunene. Det var åtte legeårsverk i kommunehelsetjenesten per 10.000 innbyggere på landsbasis i fjor, forteller KOSTRA.

3) Andel enerom på sykehjem

Det er satset enorme pengesummer i alle kommuner de siste fem årene for å sikre eget rom til alle pasienter på sykehjem. Dette har vært et viktig mål for regjeringspartiene på Stortinget, og store tilskudd har lokket kommunene med på opplegget. Er målet nådd i din kommune? På landsbasis var andelen enerom 81,3 prosent ved utgangen av 2002, ifølge KOSTRA.

Pussig nok mangler KOSTRA tall for det viktigste målet med sykehjemsreformen, nemlig å øke dekningsgraden av sykehjemsplasser for eldre over 80 år til 25 prosent i alle kommuner. Det viser seg at ingen vet hvordan man skal definere «plasser med heldøgns pleie og omsorg». Skal omsorgsboliger regnes med eller ikke? Derfor kan man ikke måle om reformen er gjennomført.

4) Andel sosialhjelpsmottakere

Kommunen skal etter sosiallovgivningen s ørge for at alle som trenger det, får økonomisk sosialhjelp, men skal samtidig gjøre klientene selvhjulpne. Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen 20-66 år er en viktig indikator på hvilke sosiale problemer kommunen sliter med. I Norge ligger andelen på 4,4 prosent på landsbasis, men variasjonen er stor. Sosialhjelpen trekker 5 prosent av kommunenes frie inntekter, i noen kommuner langt mer.

Hvilke krav skal stilles til sosialtjenesten? Farum kommune i Danmark ble berømt og beryktet for sin suksess med sosialutgiftene. Kommunen reduserte antallet klienter omtrent til null ved å skaffe alle klientene jobb innen 24 timer. Er det oppnåelig flere steder?

5) Kostnad per barn i barnehagene

På landsbasis er halvparten av barnehagene drevet av kommunen, resten av private. Kostnadene per kommunal barnehageplass varierer mye fra kommune til kommune. I gjennomsnitt er driftsutgiftene 85.000 kroner per plass, ifølge KOSTRA. Noen kommuner bruker 50 prosent mer.

Som eier og driver av barnehager er det blitt helt nødvendig å tenke butikk. Stortinget har vedtatt full dekning og økonomisk likebehandling av alle barnehager. Om noen få år må altså barnehagene konkurrere om kundene. Det er dyrt å sitte igjen med tomme plasser. Private barnehager driver ifølge forskere 20 prosent billigere enn kommunale i dag.

6) Kostnader per elev

Grunnskolen trekker halve kommunebudsjettet i enkelte kommuner. Driftsutgiftene per elev var i gjennomsnitt 57.000 kroner i fjor. Kostnadene i grunnskolen er ikke bare styrt av staten. Statens krav (bare 28 elever i klassen og tarifflønn) koster maksimum 40.000 kroner per elev. I mange utkantkommuner er prisen tre ganger så høy.

Kommunestyret bestemmer antallet skoler og klassestørrelsen. Kommuner som velger å drive mange små skoler, får mye administrasjon, mange klasser og dyre elever. Er resultatene verdt prisen?

Hof kommune har 2.800 innbyggere og en eneste grunnskole. Den er til gjengjeld en av landets største. Kommunen mener dette fungerer bra og vurderer å bygge skolen enda større. Asker kommune har landets billigste elever, men samtidig de beste karakterene på eksamen. Læringsresultatene publiseres ikke i KOSTRA.

7) Elever per klasse i barneskolen

Det er i barneskolen slaget står om skolekostnadene. De fleste kommuner har en sentralisert ungdomsskole. Nøkkelen til utgifter har til nå vært elever per klasse, i og med at utgiftene følger læreren. I 2002 var det 19,3 elever i hver klasse i snitt i barneskolen. Elevene blir telt 1. oktober hvert år.

Fra og med dette skoleåret kan kommunene ha så mange elever de vil i hver klasse. Regelen om maks 28 elever i barneskolen og 30 i ungdomsskolen er tatt ut av opplæringsloven. Det er kun rektors pedagogiske vurdering av hva som er forsvarlig, som setter grensen. Dette åpner for mye spennende nytenkning.

8) Utgifter per hjemmetjenestebruker

Den andre store utgiftsposten i tillegg til skolen, er pleie og omsorg. Behovet for pleie og omsorg blir ikke målt i KOSTRA. Det som måles, er utgifter per bruker. Lave kostnader kan skyldes lav standard eller høy effektivitet. I gjennomsnitt kostet hver bruker 116.000 kroner i fjor. Antall brukere øker sterkt i mange kommuner.

De fleste kommuner prøver å redusere kostnadene per bruker, uten å miste kontrollen over kvaliteten. Det skjer ved å sette klarere standarder for hva som skal gjøres i hjemmene, samt ved å innføre mer effektiv administrasjon. Det kommer stadig mer komplette og mobile dataløsninger for pleiepersonellet.

9) Utgifter per sykehjemsplass

Man kan ikke se på hjemmebasert pleie og omsorg uten samtidig å kikke på sykehjemsdriften. Det varierer mye mellom kommunene hvor mye de satser på hjemmebasert omsorg. I kommuner med mye hjemmetjeneste blir det bare de aller svakeste som kommer på sykehjem. Da blir pleiekostnadene naturlig nok store. I snitt kostet en plass på sykehjem i fjor 563.000 kroner.

Har din kommune benyttet bostøtte-knepet? Det har Hurum og en del andre kommuner. Hurum har omtrent ingen sykehjemsplasser. Man har definert alle de nybygde plassene som egen bolig og fastsatt skyhøye husleier, slik at brukerne får bostøtte fra staten. Billig for kommunen, greit for de gamle og dyrt for staten.

10) Saksbehandlingstid byggesaker

Fra 1. juli i år var kommunene pålagt å behandle alle vanlige byggesaker i løpet av tre uker. Fra 1. juli neste år skal søkeren slippe å betale gebyr, hvis fristen oversittes. Klarer din kommune dette kravet?

Ifølge KOSTRA var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i kommunene i fjor 35 dager. Det er altså nesten dobbelt så mye som den nye fristen. Enkelte kommuner har hatt et halvt års behandlingstid i snitt. Det er visstnok mye feil i den statistikken som er gitt ut for 2002. Målemetoden har ikke vært lik i alle kommunene. Dette skal bli bedre i 2003-tallene.

Sjekk din kommune på fem minutter!

1) Gå til www.kostra.no

2) Du kommer til Statistisk sentralbyrås hjemmeside. Velg KOSTRA.

3) Du kommer til KOSTRAs førsteside. Velg «til tallene».

4) Du kommer til en meny. Start med å velge hovedtall for kommuner. Alle de ti nøkkeltallene i artikkelen om KOSTRA er hentet herfra. Senere kan du prøve mer detaljerte tall om de enkelte tjenestene.

5) Du kommer til en meny over kommuner. Velg din kommune.

6) Du får fram de tallene som benyttes i artikkelen, pluss noen flere. Du får inn tall for kommunen, fylket, sammenlignbare kommuner og landet. Det ligger en forklaring til hvert nøkkeltall.

7) Du kan deretter selv velge hvilke årstall og kommuner du vil ha i hver kolonne.

8) Du kan skrive ut rapporten eller overføre den til din PC i Excel-format.