IT

Natasja Gilinsky (t.v.) og Ingvild Aas er vant med bildebehandling i undervisningen. Data er en del av hverdagen på Løkenåsen ungdomsskole.

- Nå er dere stille! Ryggen til dataen, hendene i fanget!

Kunst- og håndverkslærer Anne-Karin Cleaverley klarer å stilne gruppa av 13-åringer som utgjør halve klasse 8A på Løkenåsen skole i Lørenskog. Vi er ikke i et vanlig klasserom. Ungene sitter foran splitter nye Dell PC-er, bildebehandlingsprogrammet Adobe Photoshop og bilder av seg selv på skjermen. På halvannen time skal de lære litt om hvordan programmet fungerer. Dette er IT i skolen anno 2003.

"IKT-bruk gir mer læringsutbytte for elevene", heter det i regjeringens IT-plan for skolen i 2003. Utsagnet baserer seg på engelsk forskning om skoleelevers bruk av data og deres eksamensresultater, kalt Impact2-studien. Men Utdanningsdepartementet har et problem. Impact2 slår ikke fast at data på skolen forbedrer karakterene.

- I beste fall er det et positivt sammenfall mellom bruk av data og karakterer. Vi må slutte å snakke om data som noe godt og finne ut hva teknologien gjør med hvem, forstå hvor den kan bidra mest og hvor den kan være rent skadelig, sier Angela McFarlane.

Hun er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bristol, og en av forskerne bak Impact2.

Ifølge rapporten hadde gruppas yngste storbrukere av data størst framgang i engelsk. De eldste elevene fikk nesten alle bedre karakter enn forventet, også de som i liten grad brukte data. I de fleste fagene var ikke forskjellene statistisk signifikante; i praksis kunne variasjonene være tilfeldige utslag.

Fordi storbrukerne benyttet data nesten like mye hjemme som på skolen, måtte forskerne konkludere med at antydningene til bedrede resultater like gjerne kunne skyldes hjemmebruken.

McFarlane er ikke overrasket over at den norske regjeringen har framstilt Impact2-resultatene som bedre enn det hun selv vil stå for.

- Ville det ikke vært fantastisk om det fantes så enkle svar? Læring er en komplisert prosess. Hvis vi bare fortsetter å se etter de enkle svarene, vil vi ikke komme noen vei videre. Det virker som noen politikere tror at om bare nok unger får nok maskiner, så vil noe mirakuløst skje.

Statsråd Kristin Clemet har selv ikke lest Impact2-studien departementet viser til i IT-planen. Til Kommunal Rapport sier Clemet at det slett ikke er slik at IT i seg selv gir flinkere elever.

For å få fram forskning som er mer relevant for norske forhold, planlegger Clemet å sette i gang en norsk variant av Impact2-studien.

- Forbausende få har interessert seg for spørsmålet: Hva fører til læring. Det er viktig å gjøre forskning i klasserommene for å finne ut hva som leder til gode resultater. Mye koker nok ned til læringsmetoder som brukes, tror statsråden.

- Bør IT-bruken i skolen føre til flinkere elever for at satsingen skal være vellykket?

- Ideelt burde jo alt vi gjør føre til bedre læringsmiljø og -utbytte. IT grenser til en basisferdighet i framtiden, ved siden av skriving, lesing og regning. Dannelse er også viktig. Å gå inn i dette universet fordrer mye kildekritikk, evne til å lete opp, sette sammen og forstå informasjon.

- Blind bruk av IT gjør at mange kanskje ikke får nok lesetrening. Men motsatt: Ved riktig bruk virker det som om mange lærer å lese og skrive lettere. Jeg har ikke så stor tro på dommedagsprofetier, sier Clemet.

En "dommedagsprofet" er psykologiprofessor Jane M. Healy fra Vail i Colorado i USA. He aly har arbeidet med barn og datamaskiner i rundt 30 år og har skrevet flere bøker om emnet.

- Hvis Norge nå setter i gang et stort initiativ for data i skolen, ville jeg ha beveget meg svært forsiktig. Vi snakker om et stort eksperiment, advarer psykologen.

- Skandinaviske land har vært veldig flinke til å forstå hvordan man skal undervise barn. Ikke ødelegg det gode omdømmet dere har!

Løkenåsen har et godt rykte. Skolen er nybygd og ble åpnet i januar, er med i det europeiske nettverket av innovative skoler (Enis) og skal de to neste årene være demonstrasjonsskole for Undervisningsdepartementet. Datarommet består av 17 nye maskiner med flate skjermer og kjappe prosessorer. De 300 elevene og drøyt 30 lærerne deler på nærmere 90 datamaskiner. Med under fire elever per datamaskin, har skolen betydelig bedre dekning enn gjennomsnittet. Ifølge Norsk Gallup gikk det i fjor rundt ni elever på en PC i grunnskolen.

Løkenåsen bruker mye bildebehandling i kunst- og håndverksfaget. Alle klassetrinn har en del dataundervisning, fra presentasjonsprogrammet PowerPoint via Photoshop og til kunnskap om animasjon og redigering.

- Mange får større arbeidslyst når de kan bruke data. En del som skriver stygt og har vanskelig for å skrive, skriver mer når de kan bruke maskinene, sier inspektør Birger Opsahl.

Selv om Løkenåsen satser, vises det ikke på karakterstatistikken for 2002. Verken Løkenåsen eller Huseby skole i Trondheim, som begge er demonstrasjonsskoler og deltar i Enis-nettverket, kom særlig høyt på oversikten over skolenes gjennomsnittskarakter ved avgangseksamen.

- Hva måler vi egentlig med den gammeldagse prøven, når elevene bruker andre prosesser underveis, spør forskningsmedarbeider Trude Haram Frølich ved Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen (ITU).

Sammen med forskningsleder Ola Erstad arbeider hun tett opp mot det norske Pilot-programmet, der skoler i ni fylker prøver ut data i undervisningen.

- Mange av oss har trukket Impact2-studien til vårt bryst, men jeg er kritisk til å legge for mye vekt på den. Vi har kommet for kort. Det er som å måle effekten av læreboka kort tid etter at Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. Vi jobber fremdeles mye med å gjøre teknologien til en naturlig del av skolehverdagen, sier Erstad.

Han påpeker at teknologien fortsatt svikter i altfor mange kommuner. Lærere og elever gidder ikke bruke IT, hvis noe krasjer annenhver time.

Godøy skole i Møre og Romsdal er en Pilot-skole som har fått mye oppmerksomhet. Nesten ni av ti elever forteller i spørreundersøkelser at de lærer mer med data. Lignende undersøkelser i Tromsø-skolene viser imidlertid et helt annet resultat. Bare en av ti elever sier der at han eller hun lærer best med data, ifølge Tromsø kommune.

På Løkenåsens datarom konsentrerer de fleste elevene seg om oppgavene læreren gir dem. Enkelte gjør seg imidlertid kjapt ferdig og surfer på nettet i stedet.

- Det er kjedelig å gjøre det samme om og om igjen, sier elev Natasja Gilinsky.

Dagens pensum, Adobe Photoshop, bruker hun mye hjemme. Datamaskinen er i bruk nærmest daglig.

- Alt jeg leverer på skolen, skriver jeg på data. Å bruke PC er mye bedre enn den gamle skolen. Du husket aldri noe fra da læreren bare sto og snakket oppe ved tavla likevel, sier Gilinsky.

Halvannen time med produktundervisning i Adobes bildebehandlingsprogram går mot slutten. Det kunne vært et kurs til 9.000 kroner på Næringsakademiet. Er nå dette noe å innføre i kunst og håndverk, på bekostning av tradisjonell læring?

- Kunst og håndverk er ikke lenger et kosefag. Tempoet er skrudd kraftig opp, og elevene skal lære mye mer. De synes det er morsomt med denne typen data. Når elever som ellers aldri gjør noe, engasjerer seg i animasjon, er det virkelig gøy å være lærer, sier Cleaverley.

Så kan det kanskje være det samme med karakterene.