Helse og sosial

- Å ta stilling til hvilken levestandard folk skal ha, er et moralsk og politisk spørsmål. Sosialarbeiderne har ingen særegen kompetanse i slike spørsmål, mener professor Lars Inge Terum. (Foto: Ole Morten Melgård.)

- Når vedtakenes innhold varierer, har det blant annet sammenheng med at sosialarbeiderne er uenige om hvilken levestandard sosialhjelpen skal sikre, sier professor Lars Inge Terum ved Høgskolen i Oslo.

Han arbeider ved Senter for Profesjonsstudier og har nettopp utgitt boka Portvakt i velferdsstaten. Om skjønn og beslutninger i sosialtjenesten.

Terum mener at Stortinget bør fastsette økonomiske minstestandarder for sosialhjelpen. Det vil bidra til å politisere og konkretisere fattigdomsspørsmålet. Deretter bør sosialhjelpen bli en statlig ytelse og ses i nær sammenheng med trygd og arbeidsmarkedstiltak. Klientene er ofte de samme hos de tre kontorene. Fire av ti sosialhjelpsmottakere har også trygd.

Ved en standardisering bør det også opprettes ombud og en sosialdomstol.

- Å ta stilling til hvilken levestandard folk skal ha, er et moralsk og politisk spørsmål. Sosialarbeiderne har ingen særegen kompetanse i slike spørsmål. Det vil alltid være noen som skal fritas for arbeidsplikten. Nå overlater vi denne avgjørelsen til portvaktene, og det er et minefelt å operere i, sier Terum.

Han mener avgjørelsene vil bli vanskeligere, etter hvert som befolkningen blir bedre utdannet.

- Hvem skal for eksempel avgjøre om høyskolelektoren som ikke lenger fungerer skal få uføretrygd eller må omskolere seg til parkeringsvakt, spør han.

Årlig mottar 130.000 mennesker sosialhjelp. I tillegg kommer deres barn, ektefeller eller samboere, og tallet blir da 200.000 mennesker som er avhengig av sosialhjelp.

Sosialhjelpen utgjør rundt 4 milliarder kroner årlig. Til sammenligning er kontantytelser fra folketrygden på 159 milliarder. Satsene fastsettes lokalt og kan variere enormt. Terum har sett på 36 kommuner og hva de for eksempel gir en enslig forsørger. Det laveste beløpet er 1.725 kroner i måneden, det høyeste 5.546 kroner.

Mange klager

Terum har også merket seg at stadig flere klager på hvordan de blir møtt på sosialkontorene. Helse- og sosialombudene får klager på sosialarbeidere som behandler klienter nedlatende. Mange av klagerne er selvfølgelig også opptatt av at de ikke får så mye pengene som de ønsker.

Terum mener å spore en betydelig usikkerhet i sosialarbeidernes yrkesrolle. Han mener standardisering med minstestandarder kan løse noe av dette. Resten av "skylden" legger han på sosialarbeidernes utdanning.

- Det legges lite vekt på at sosialt arbeid også impliserer å yte materiell hjelp. Dette er svært uheldig både for klienter og sosialarbeidere, sier Terum.