Leder og debatt

Mangel på individuell plan for det enkelte barn som blir plassert utenfor hjemmet, gjør at arbeidet som gjøres ikke får en helhet, ikke minst med tanke på den store gjennomtrekken av saksbehandlere i barnevernet.

Overarbeidede saksbehandlere i barnevernet overlater til fosterforeldrene å «sy sammen» nødvendige hjelpetiltak for barnet, som skole, PPT, BUP og andre helsetjenester, i tillegg til samarbeidet med barnets biologiske familie, som også kan være en utfordring. De har ofte ikke en gang tid til å treffe barnet de har ansvar for.

Det opereres med 3 ulike typer fosterhjem: Kommunale, statlige og «private» med svært ulike arbeidsavtaler. Ordningen har ført til at familier med relativt like utfordringer får svært ulik godtgjørelse og oppfølging. Ved utgangen av 2007 var over 80 prosent av fosterbarna i kommunale fosterhjem, det vil si ca. 7.600 barn. Man ender opp med et A-lag (ofte erfarne fosterfamilier, som etter dårlig erfaring med det kommunale barnevernet sørger for å få nye oppdrag gjennom private tilbydere eller de statlige fosterhjemmene) og et B-lag (de kommunale).

Dette vil Senterkvinnene ha en slutt på. Regjeringen må ta tak i dette misforholdet og få på plass gode vilkår for barna!