For å gjennomføre kravene i EUs avløpsdirektiv trenger man en massiv utbygging av anlegg og ledningsnett, skriver Einar Frogner, og advarer mot at Norge slutter seg til det.
Illustrasjonsfoto: Terje LienEUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning
Norge kan ikke tilslutte seg EUs reviderte avløpsdirektiv. I det minste må Norge forhandle med EU om unntak, slik at man får tilpasset regelverket til norske forhold.
Einar FrognerNylig vedtok Nei til EUs rådsmøte at Norge ikke kan tilslutte seg EUs reviderte avløpsdirektiv. Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden.
God avløpsrensing er viktig for både helse og miljø, men EUs reviderte avløpsdirektiv er ikke tilpasset norske forhold. Dersom direktivet blir gjort gjeldende i Norge, vil kommuner møte enorme økonomiske utfordringer, uten at tiltakene gir en effektiv miljøgevinst.
Strengere krav til avløpsrensing kan innføres uten det reviderte avløpsdirektivet fra EU.
Dagens avløpsdirektiv gjelder tettbebyggelser med utslipp tilsvarende 2.000 personekvivalenter til ferskvann og 10.000 personekvivalenter til kysten.
I det reviderte direktivet utvides reglene til å gjelde til alle anlegg i tettbebyggelser fra 1.000 personekvivalenter, uavhengig av om utslippet går til ferskvann eller kyst. Norge har en lang kyst, med spredt bosetting. Dermed vil små tettsteder få enorme økonomiske kostnader, som blir uforholdsmessige i forhold til miljøgevinsten.
For å gjennomføre kravene i avløpsdirektivet trenger man en massiv utbygging av anlegg og ledningsnett. Klimautslipp og naturinngrep ved en slik utbygging kan heller ikke forsvares ut ifra miljøgevinsten.
I det reviderte avløpsdirektivet blir kategorien «mindre følsomme område» fjernet. Bakgrunnen for denne kategorien er at tilstanden og tåleevnen til vannforekomsten skal påvirke kravene man pålegger for rensing.
I dag er kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv definert som «mindre følsomt område». Med det reviderte avløpsdirektivet vil samme krav til rensing av utslipp bli pålagt mindre byer og Oslo, selv om økosystemene det rensede vannet slippes ut i har svært ulik miljøtilstand og tåleevne. Ressurser brukt til å forbedre miljøtilstanden i ferskvann, fjorder og kyst bør være mest mulig effektive, og bør derfor gå dit behovet er størst.
Strengere krav til avløpsrensing kan innføres uten det reviderte avløpsdirektivet fra EU. Oslofjorden er et eksempel på en fjord med for dårlig økologisk tilstand, hvor utslipp fra avløp er en av utfordringene.
Mens Oslofjorden har dårlig vannkvalitet, er tilstanden til de fleste norske fjorder og kysten av Norge generelt god. Tiltak for bedre avløpsrensing til Oslofjorden, og andre områder der forurensing fra avløp forringer vannforekomsten, trenger ikke et revidert avløpsdirektiv fra EU. Norske politikere står fritt til å innføre krav og tiltak for å forbedre vannforekomster i dårlig økologisk tilstand, uten EUs avløpsdirektiv.
Norge kan ikke tilslutte seg EUs reviderte avløpsdirektiv. I det minste må Norge forhandle med EU om unntak for direktivet, slik at man får tilpasset regelverket til norske forhold. Dersom forhandlingene ikke fører fram, må Norge bruke vetoretten i EØS.