Vil tette smutthull i offentlighetsloven

1.044 kommunale selskaper med ansvar for 24 milliarder kroner behøver ikke følge offentlighetsloven, avdekket kommunal-rapport.no mandag denne uken. Bakgrunnen er et unntak som slår fast at selskaper uten ansatte ikke er omfattet av offentlighetsloven.

Arbeiderpartiets Ingalill Olsen og Håkon Haugli i Stortingets kommunalkomité reagerer på opplysningene.

– Dersom det dere skriver medfører riktighet, mener jeg saken viser at det er behov for en endring av reglene, sier Olsen.

– Kartleggingen er interessant og viser oss at omfanget av slike selskaper har vært mye større enn hva vi har vært klar over. Mange av disse selskapene forvalter store økonomiske verdier og kritiske samfunnsfunksjoner på vegne av fellesskapet, sier Haugli.

– Neppe Stortingets intensjon

Øverst på listen over kommunaleide selskaper uten ansatte og innsyn, står Eidsiva Nett Holding AS. Selskapet har en bokført egenkapital på 1,9 milliarder kroner.

– Det var neppe Stortingets intensjon at selskaper som dette skulle kunne unntas. Det er ironisk at Eidsiva ville vært omfattet av offentlighetsloven, dersom selskapet hadde bokført disse verdiene i selskapene der verdiene ble skapt, sier Håkon Haugli.

Ingalill Olsen antar at man tenkte slik at det ikke var behov for innsyn i selskap uten ansatte.

– Da loven ble til, tenkte man nok slik at Kommune-Norge stort sett består av kommuner. Såpass mange holdingselskaper var nok et relativt nytt og ukjent fenomen.

Stiller spørsmål til justisministeren

Nå varsler Ap-politikerne at de vil stille spørsmål til justisministeren om saken. De mener begge at bestemmelsen i forskriften har fått en utilsiktet virkning.

– Vi vil ta initiativ til en gjennomgang av reglene med sikte på en regelendring. Det første vi må gjøre er å spørre justisministeren om utformingen av denne unntaksbestemmelsen, og holde den opp mot Stortingets intensjon om at den nye offentlighetsloven skulle gi innsyn i offentlige selskaper, sier Ingalill Olsen.

Bestemmelsene om innsyn i virksomheter er viktig blant annet for å forebygge korrupsjon, fremhever Haugli.

– Spørsmålet om innsyn er viktigere enn en abstrakt diskusjon om pressefrihet og åpenhet generelt. Det handler om å ivareta fellesskapets interesser på en best mulig måte og å forebygge korrupsjon, sier han.

– Risikerer uthuling av demokratiet

Ap-politikerne uttrykker en generell skepsis til at flere og flere kommuner organiserer sin virksomhet i uoversiktlige selskapsstrukturer.

– Resultatet av slike konglomerater av selskaper blir mangel på innsyn både for politikere og folk flest. Politikerne som skal utøve kontroll og tilsyn, skjønner til slutt ikke hva som foregår, sier Haugli.

I en kronikk som nylig ble publisert på E24 trakk Haugli fram korrupsjonssakene i Oslo som eksempler.

Både Undervisningsbygg og Omsorgsbygg har vært rammet av korrupsjon. Sist ut er korrupsjonssakene i hovedstadens kollektivtrafikk, hvor ansatte i selskapene Unibuss og Ruter nå er siktet.

«Det er grunn til å tro at korrupsjonskulturen i deler av Oslo kommune har vokst fordi virksomheten er skjult i grumsete selskapsstrukturer, der selskapsnavn og organisasjonsnumre er i fri flyt, og der de samme direktørene skifter på å lede hverandre», skriver Haugli.

I tillegg til forebygging av korrupsjon, er det viktig at befolkningen har anledning til å kontrollere og få kunnskap om hva som skjer i offentlige selskaper, påpeker Olsen.

– Hvor reelt blir lokaldemokratiet dersom store deler av kommunens drift flyttes ut i selskaper og ut av de folkevalgtes kontroll? Vi risikerer en uthuling av demokratiet. Det er alvorlig, for i så tilfelle fratar vi også velgerne muligheten til å påvirke samfunnet gjennom å bruke stemmeseddelen.

Rødt og Frp reagerer også

Fremskrittspartiet forstår ikke logikken bak unntaksbestemmelsen i offentlighetslovens forskrift.

– Dette unntaket kan nesten sees på som en invitasjon. Har du onde hensikter, kan du enkelt opprette stråselskaper uten ansatte, og vips, så har du en gråsone å operere i uten at allmennheten har innsyn, sier finanspolitisk talsmann Ketil Solvik Olsen.

Også han varsler et spørsmål til justisministeren.

– Det er veldig fint at dere skriver om dette, slik at vi kan utfordre regjeringen på logikken bak dette unntaket. Det virker å være urimelig å ha et så stort hull i systemet. For oss vil det være naturlig å be justisministeren om mer informasjon om dette.

Rødt mener at unntaket i forskriften bør fjernes.

– For det første mener vi at dette unntaket åpenbart brukes for å omgå hovedregelen om innsyn, og må oppheves, sier nestleder Bjørnar Moxnes i Rødt.

Rødt er politisk sett motstander av at kommuner organiserer  driften i det Moxnes beskriver som konglomerater av aksjeselskaper. Også han trekker fram kollektivkorrupsjonen som eksempel.

– Høyst sannsynlig har anbudsprosessen vært tvilsom, ettersom en av de som nå er siktet for korrupsjon, har deltatt i utformingen av anbudet for busskjøring på Oslo Vest. Likevel vil ikke byrådet stoppe anbudsprosessen, men svarer i stedet at dette er en jobb for styret i Ruter AS.