Undersøker reklamegigantenes grep om Kommune-Norge

Konkurransetilsynet vil gjøre selvstendige undersøkelser rundt hvordan de to reklamegigantene JCDecaux og Clear Channel opererer i Norge. Bakgrunnen er opplysninger om selskapenes avtaler med Kommune-Norge, som omtales i dagens papirutgave av Kommunal Rapport:

– Det fremkommer såpass mye urovekkende informasjon her at det er flere grunner til at vi bør gå inn i denne saken, sier direktør for Konkurransetilsynet, Christine B. Meyer.

De to selskapene har siden begynnelsen av 2000-tallet vært alene om det norske reklamemarkedet. Gjennom kontrakter med kommunene som i all hovedsak varer 15 år eller lengre, har selskapene lykkes med å utplassere flere tusen reklameflater over det ganske land.

Les også:Her er Kommune-Norges reklameavtaler

Som motytelse for å tillate reklamesalget på kommunal grunn, blir kommunene fristet med gratis toaletter, leskur, bysykler og søppelkasser – fritt vedlikeholdt av selskapene. Men som det fremkommer i Kommunal Rapport, er ikke avtalene bare uproblematiske:

• 20 av 24 avtaler vi har gjennomgått har en varighet på 15 år eller lenger
• 11 av avtalene er inngått uten at kommunen har fått mer enn ett gyldig tilbud
• Flere av avtalene er forlenget uten konkurranse
• Selskapene har i flere kommuner sikret seg eksklusivitet

Undersøker informasjonsutveksling

I tillegg viser det seg at JCDecaux deler opplysninger med konkurrenten Clear Channel, selv om opplysningene av selskapet selv betegnes som konkurransesensitive.

JCDecaux har systematisk krevd at opplysninger blant annet om antall reklameflater og antall bymøbler blir sladdet ut av kommunene. Samtidig er dette informasjon som kan leses ut av en database ved navn Cafas, som selskapene samarbeider om. Dette er blant forholdene som nå vil bli undersøkt av Konkurransetilsynet.

– Det er ikke tillatt for konkurrenter å dele konkurransesensitiv informasjon, sier Christine B. Meyer.

Selv mener selskapene at informasjonsutvekslingen er legitim.

– Denne informasjonen er ikke mer sensitiv enn informasjonen norske aviser utveksler med i sine dekningsundersøkelser, sier administrerende direktør i JCDecaux, Øyvind Markussen.

– Vi og JCDecaux hater hverandre noe så inni granskauen. Jeg har vært i denne bransjen i ti år, men bare møtt Markussen fire-fem ganger. Det sier vel sitt, svarer direktør Toivo Møller-Pettersen i det konkurrerende selskapet Clear Channel.

– Vel langt inn i honningkrukken

I Danmark strammet Konkurransetilsynet inn reglene rundt reklameavtaler alt i 2001. I henhold til den danske konkurranseloven må alle langsiktige reklameavtaler inneholde en såkalt frikjøpsklausul, slik at kommunene kan hoppe av kontrakten etter syv år og i stedet holde en ny konkurranse.

Hvorvidt konkurranseloven skal tolkes på samme måte her i Norge, mener Konkurransetilsynet det er for tidlig å ta stilling til.

Det er ikke bare avtalenes varighet som sikrer reklameselskapene eksklusivitet. Enkelte avtaler inneholder også spesielle betingelser som sikrer selskapene spesialbehandling.

Dersom Fredrikstad kommune ønsker seg flere eller andre typer reklamefinansierte møbler, heter det i avtalen at kommunen plikter å innlede forhandlinger med JCDecaux. Også nabobyen har selskapet et godt grep om:

Dersom Sarpsborg vil sette opp skilt, beplantning, parkeringsautomater, sykkelstativer, kiosker eller lignende nær gatemøbler satt opp av JCDecaux, har selskapet siste ord.

– At man har tillatt disse selskapene å gripe inn i kommunenes egne plansaker, viser at enkelte har tillatt selskapene å stikke hånden vel langt inn i honningkrukken, sier konkurransedirektør Christine B. Meyer.

Første gang siden 1990-tallet

Sist Konkurransetilsynet vurderte å undersøke utendørsmarkedet var på midten av 90-tallet. Reklameselskapet Fram hadde da så godt som monopol. Daværende konkurransedirektør Einar Hope valgte ikke å gå videre med saken, fordi selskapet kun dominerte en liten del av reklamemarkedet for øvrig.

– Etter Konkurransetilsynets vurdering bør plakat- og trafikkreklame vurderes som en del av det totale reklamemarkedet, uttalte han til VG i 1996.

Den gang omsatte selskapet for rundt 200 millioner kroner, fordelt på rundt 8.000 flater. I 1998 blir selskapet kjøpt opp av selskapet som i dag er kjent som Clear Channel. Samme år får selskapet konkurranse fra et nederlandsk selskap ved navn Mediamax, som i 2001 blir kjøpt opp av det franske selskapet JCDecaux. Denne kontrakten legger så grunnlaget for selskapets etablering i Norge.

Gjennom avtalen med Sporveis-Annonsene har JCDecaux siden 2001 tjent flere titalls millioner kroner. Kommunens selskap kunne sagt opp avtalen med virkning fra 2008.

Som kommunal-rapport.no skrev i går, valgte selskapet i stedet å forlenge avtalen ut 2012 – men nekter å legge fram dokumentasjon som viser at dette var gunstig for kommunen.

I dag består utendørsmarkedet av rundt 10.000 reklameflater, som i 2010 ga de to reklameselskapene JCDecaux og Clear Channel en samlet omsetning på 543 millioner kroner.