Rådmenn mest fornøyd med Kostra

Statistisk sentralbyrå la 15. mars fram de foreløpige Kostra-tallene. Kostra (Kommune-stat-rapportering) inneholder over 1.000 nøkkeltall om kommunal tjenesteproduksjon og økonomi, og brukes blant annet til å sammenligne kommuner med hverandre. I en del tilfeller får Kostra kritikk også fra kommunene fordi tallene ikke er sammenlignbare eller feil. 

Kommunal Rapport har gjennomført en undersøkelse blant ordførere, rådmenn, økonomisjefer og andre kommunetopper, for å sjekke hvordan statistikken faktisk oppleves rundt om i Kommune-Norge.

En av tre bruker Kostra ofte

Svarene antyder at rådmennene er mest fornøyd med kvaliteten på tallene. De gir karakteren 4,5 av 6, mens økonomisjefer og ordførere havner like etter, på 4,3. Kategorien “Andre”, som også inkluderer folk med økonomiansvar, gir karakteren 4,4.

Jevnt over har kommunetoppene et marginalt bedre inntrykk av Kostra-tallene for egen kommune (snitt 4,5), enn for landet som helhet (snitt 4,4).

På spørsmål om hvor ofte Kostra-tallene brukes i kommunen, er bildet mer uklart. Så mye som en av fire svarer at tallene brukes sjelden (1 eller 2 på skala 1 til 6), mens hver tredje oppgir at Kostra brukes ofte.

Mange har kritiske kommentarer til Kostra-tallene. Særlig det å sammenlikne kommuner med hverandre er flere skeptiske til, med henvisning til at kommunene fører regnskapene svært forskjellig.

Flere etterlyser mulighet til å rette feil mer enn en gang (innen 15. april), og at SSB gjør langt færre endringer fra år til år, slik at det blir lettere å sende inn dataene til byråret.

– Jeg tror en evaluering av kvaliteten på Kostra-tallene er på sin plass. Brukes kontoplanen riktig? Lyver tallene eller gir de et korrekt bilde av ressursbruk og inntekter, spør Jan R. Morso, økonomisjef i Vadsø.

– Meget upålitelig

Hans kollega Jonny Haldorsen i Grane er en av dem som advarer mest mot Kostra-tallene:

– Kostra er meget upålitelig. Fra min tid som forvaltningsrevisor, hvor vi skulle hente data for å sammenligne, viste det seg at vi ikke kunne bruke Kostratall. Grunnen var at de ikke var sammenlignbare, man hadde hele tiden følelsen av at de ikke stemte, og når man konfronterte ledere i kommunen med tallene så var det svært ofte noe spesielt som gjorde at tallene ikke kunne brukes. Tallene hentes inn før de er ferdige i kommunene, de bygger ikke på like grunnlag, det er altfor vanskelig å sende tallene til SSB. Jeg vil påstå at tallene som kommer fra Kostra i altfor stor grad er usikre og meget sannsynlig inneholder feil som gjør dem lite egnet til bruk slik de var tiltenkt, oppsummerer han i sitt svar i undersøkelsen.

Kritiske til administrasjon

Det er også et problem at kommunene ikke vet hva som skal føres hvor, eller det er uklart hvordan utgiftene skal fordeles. Flere trekker fram at føringen av administrasjonsutgifter er et stort problem.

– De største problemene ligger på definisjon og bruk av funksjon 120 (Administrasjon) og kostnadene relatert til fellesutgifter og  sentraladministrasjon. Om mulig må definisjonen av innholdet i denne bli mer presist, mener Hauk Folke Nilsen, økonomisjef i Nannestad.

Rådmann i Arendal, Harald Danielsen, triller terningen til en 5-er for Kostra-kvaliteten.

–  Først og fremst må kommunene bli bedre på å rapportere riktig. Det gjelder også oss i min kommune. Men Kostra bør ikke gi seg utfor å være mer enn det er, en sammenstilling av tallstørrelser.

Tviler på sammenlikning

Om tallene virkelig kan brukes til å sammenlikne kommunene med hverandre, er et stort spørsmål flere stiller.

– Kommuneregnskapene er fortsatt så forskjellig både i inndeling og oppbygging at kostratallene på for mange områder ikke er sammenlignbare. Standarisering av regnskap for store og små kommuner vil fortsatt være en stor utfordring, mener Aremark-ordfører Tore Johansen.

Åmot-ordfører Ole Gustav Narud er kritisk til hvordan tallene brukes:

– Det viktigste må være at tallene brukes med forstand. I dag syndes det mot dette, og Kommunal Rapport er absolutt blant de verste. Kostra-tallene gir i mange sammenhenger en indikasjon på ressursbruk. Men dataene er ikke produsert i den hensikt å brukes til effektivitetsstudier. Det må da i alle fall en avis som Kommunal Rapport være klar over og formidle gjennom sine reportasjer, skriver han i kommentarfeltet i undersøkelsen.

Advarer mot netto driftsresultat

Økonomisjef Kolbjørn Kjøllmoen i Alvdal ber KS om å være mer kritisk til bruken av netto driftsresultat som viktigste nøkkeltall for kommunene. Momskompensasjonen gir et galt bilde.

– Slik det er nå, kommer en kommune som foretar ekstraordinært store investeringer ett år ut med et solid netto driftsresultat dette året. Vi ser at media framstiller dette som at denne kommunen har solid økonomi og har drevet økonomisk godt dette aktuelle året. Men det er etter all sannsynlighet ikke sannheten, skriver Kjøllmoen.

Undersøkelsen er distribuert via kommunenes postmottak, og er rettet mot ordfører, rådmann og økonomisjef. Til sammen 396 personer har svart, noe som utgjør 31 prosent av målgruppa på 1.290 personer.