Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen. Foto: Lise Åserud / SCANPIX .
Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen. Foto: Lise Åserud / SCANPIX .
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Oslo kan ha brutt kommuneloven

Folk som vil fremlegge sine meninger for politikerne i Oslo kan selv bestemme om møtet skal gå for åpne dører eller ikke. «Kommunelovens far» mener kommunen bør klages inn for ombudsmannen.

«Det forhold at administrasjonen ikke er til stede under denne samtalen er klart nok en alvorlig feil ved saksbehandlingen»

Christian Ringnes ønsker å bygge en skulpturpark på Ekeberg. Parken har både motstandere og tilhengere. Nylig fikk interessenter på begge sider av bordet anledning til å fremlegge sitt syn for politikerne i byutviklingskomiteen. Ordningen kalles deputasjon.

Ni utsendinger holdt sine innlegg for åpne dører. Da Christian Ringnes skulle snakke, bestemte politikerne at dørene skulle lukkes. Dette kom frem i Dagsavisen torsdag.

Mener møtet burde vært åpent

Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, også kjent som «kommunelovens far», har på forespørsel fra Kommunal Rapport vurdert saken. Han mener det må være soleklart at møtet var et ledd i bystyrekomiteens saksbehandling.

- Det er ikke tale om rent interne politiske overveielser hvor folkevalgte møtes til uformelle drøftelser, men om innhenting av informasjon og synspunkter fra en part i en sak, og vel også om forhandlingspregede samtaler, sier Bernt til Kommunal Rapport.

Professoren mener at samtalen politikerne hadde med Christian Ringnes må anses som et møte i komiteen, og at dette møtet skulle vært åpent.

Opp til innbyggerne

Direktør for bystyrets sekretariat Ola Borge Mannsåker tolker kommuneloven annerledes. Når innbyggerne tar initiativet til å møte politikerne, får man et annerledes møte enn når politikerne innkaller til det kommunen betegner som “ordinære” høringer, opplyser Mannsåker.

- Deputasjon er en ordning som er til for byens innbyggere når de har en sak og ønsker å fremme sine synspunkter. Disse møtene er ikke å regne som møter i folkevalgt organ, i henhold til kommuneloven. Derfor er det heller ikke krav om åpne møter, sier han.

Politikerne i Oslo fikk mandag mulighet til å endre på praksisen, men vedtok i stedet å opprettholde ordningen slik den fungerer i dag.

Det innebærer i praksis at beslutningen om hvorvidt møtet skal være åpent eller ikke, tillegges den som skal fremlegge sine synspunkter for politikerne.

«Representanter for partiene i komiteen ønsker en lav terskel for byens innbyggere for å fremføre synspunkter på en sak. Konfliktnivået i denne typen saker er til tider svært høyt og det bør være mulighet for fri tale, uten forstyrrelser dersom parten ønsker det selv», heter det i innstillingen, som ble enstemmig vedtatt.

Hvorvidt administrasjonen er til stede, varierer fra møte til møte. Dokumenter som fremlegges på møtene blir som hovedregel journalført. Hva som blir sagt, er det ingen som tar referat av, bekrefter direktør Mannsåker.

- Alvorlig feil ved saksbehandlingen

Professor Bernt mener at Oslo kommunes praksis strider mot både kommunelovens regler om åpne møter og forvaltningslovens regler om forsvarlig saksbehandling.

- Det forhold at administrasjonen ikke er til stede under denne samtalen, medfører ikke at denne ikke er en del av komiteens saksbehandling, men er klart nok en alvorlig feil ved saksbehandlingen, sier han.

Professoren påpeker at administrasjonen har ansvaret for et pålitelig og heldekkende beslutningsgrunnlag for vedtak som treffes.

- Det kan den ikke hvis de folkevalgte treffer avgjørelsen på premisser som ikke administrasjonen er gjort kjent med og har hatt mulighet for å vurdere, sier professoren.

Han viser til forvaltningslovens § 11, som fastslår at hvis det under muntlige samtaler fremkommer informasjon eller anførsler av betydning for den avgjørelse som skal treffes, skal de såvidt mulig nedtegnes eller protokolleres.

- Dette er en sak som bør prøves ved lovlighetskontroll av Fylkesmannen, alternativt ved klage til Sivilombudsmannen.

Vurderer å klage

Erling Folkvord (Rødt) reagerer sterkt på saken og vil nå vurdere å klage på Oslo kommune.

- Christian Ringnes har finansiert den kommunale saksutredningen for saken med 9 millioner kroner. Han har også sterke kommersielle interesser i utfallet. Å gi han anledning til å ha et lukket møte med politikerne som skal avgjøre saken, mener jeg er helt i strid med intensjonene i kommunelovens regler om åpenhet, sier Folkvord.

Den erfarne Rødt-politikeren kan ikke huske å ha opplevd før at folk som ønsker å lytte til deputasjoner, blir kastet på gangen. 

- Rødt er ikke med i byutviklingskomiteen, der det lukkede møtet ble holdt. Men all den tid vi mener lukkingen var ulovlig, må vi vurdere å klage.

Folkvord presiserer at det i enkelte tilfeller vil være helt legitimt å lukke dørene i deputasjonsmøter som sådane.

- Det fortrolige møtet med Ringnes kan ikke sammenlignes med deputasjoner der for eksempel enkeltpersoner ønsker å legge frem saker av personlig karakter for politikerne, sier Folkvord.

Han utdyper:

- Deputasjonsordningen ble til for at byens innbyggere skulle få en vei inn til sine folkevalgte. Men den var selvsagt ikke ment å være en kanal for fortrolig lobbyvirksomhet.

  • Enhver har rett til å overvære møter i folkevalgte organer
  • Møtet skal lukkes når det foreligger lovbestemt taushetsplikt
  • Møtet skal lukkes når en arbeidstakers tjenstlige forhold skal behandles
  • Møtet kan lukkes når hensynet til personvern krever det
  • Møtet kan lukkes av hensyn til tungtveiende offentlige interesser

Kilde: Kommunelovens § 31.