Mistenker bedrageri

Onsdag kveld ble Briskeby-rapporten i sin helhet og uten begrensninger lagt fram av granskerne fra advokatfirmaet Lynx . De bruker 267 sider på å underbygge at de mener det kan ha skjedd brudd på straffebestemmelser i utbyggingen av ny elitearena for fotball i Hamar. De har mistanke om at det har skjedd bedrageri mot Hamar Energi Holding i forbindelse med en søknad om garanti for et lån til utbyggingsselskapene Briskeby Gressbane og Briskeby Eiendom 1. De mistenker også at det kan ha skjedd utroskap i Briskeby Gressbane AS. Granskerne mistenker i tillegg at plikten til å begjære oppbud er brutt i Briskeby Eiendom 1.

Manglet 100 millioner

Det meste gikk galt da det tidligere Tippeligalaget HamKam skulle få ny hjemmearena i kommunal regi. Først og fremst var det ikke nok penger til å gjennomføre planene slik de ble vedtatt.

Det kunne rett og slett ikke gå, konkluderte granskerne fra Lynx. Byggingen ble likevel satt i gang. I 2007 manglet utbyggingsselskapene penger til å betale regningene sine, men det ble likevel skapt et inntrykk av at anlegget var fullfinasiert, fortalte Helge Skogseth Berg fra Lynx, da ha la fram rapporten for kommunestyret i Hamar onsdag kveld. I realiteten manglet de 100 millioner kroner. Da burde i Briskeby Eiendom 1 ha erklært seg insolvent og begjært oppbud. I stedet gikk de til Handelsbanken for lån. Det var på dette tidspunktet utbyggingsselskapene fikk den første av i alt tre lånegarantier fra Hamar Energi Holding AS, som er kommunens eierselskap til deres andel av Eidsiva Energi AS, et av landet største energiselskaper. Uten banklån ville selskapet vært konkurs, men granskerne mener at selskapet fikk lånegarantiene på uriktige forutsetninger. Dette er brudd på aksjeloven, mener Lynx.

Rådmann Svein Skaaraas, som også var daglig leder for Hamar Energi Holding AS, og hvis roller har vært gjenstand for gransking, sier seg uenig.

– Selskapet hadde pengene, og eierne ønsket å gjøre det. Dette er spissfindig juss, og jeg mener Lynx tar feil når de sier at vi har brutt aksjeloven.

Særdeles komplisert

Briskeby-utbyggingen har vært en lang historie i lokalsamfunnet. Kommunen kjøpte fotballarenaen av HamKam i 1993, for å redde klubben fra konkurs. Dermed ble det kommunen som på 2000-tallet måtte ta grep for å sørge for å sette arenaen i stand, siden HamKam spilte på dispensasjon fra Norges fotballforbund.
– Kommunestyret satte seg frivillig i baksetet, overlot rattet og gassen til idretten, mens vi betalte for bensin, sier avtroppende ordfører Einar Busterud om elendigheten.

Han sikter til en svært komplisert selskapsstruktur som ble opprettet for å bygge ny fotballarena med tilhørende næringsbygg på Briskeby. Også Lynx påpeker dette som et problem.  

Som et første steg ble Hamar Sportsanlegg AS vedtatt etablert av kommunestyret i 2002. Selskapet fikk overdratt store eiendomsverdier gjennom kommunens idrettsanlegg, inklusive Briskeby gressbane. Kommunen eide 34 prosent av aksjene, de øvrige Storhamar Dragons, HamKam fotball og Hamar Idrettslag, med 22 prosent hver. Dragons trakk seg ut av selskapet i 2004, og Hamar Olympiske Anlegg AS, som er heleid av Hamar kommune, overtok deres andel. Dermed hadde kommunen en eierandel på over 50 prosent i HSA. Dermed skulle hele utbyggingsprosessen ha blitt lagt ut for anbudskonkurranse. Det ble den ikke. Entreprisen på 135 millioner kroner og konsulenttjenester for titalls millioner ble aldri lagt ut på anbud. Gransker Helge Skogseth Berg fra Lynx advokatfirma kritiserer konsulentselskapet Totalprosjekt, som ble valgt uten konkurranse for å ha fått altfor stor styring med utbyggingen, blant annet ved at de leide inn andre rådgivere som rapporterte til dem i stedet for byggeselskapene Briskeby Gressbane AS og Briskeby Eiendom 1 AS.

Lukkede rom

Advokatene fra Lynx påpeker et prinsippelt problem med en slik selskapsstruktur som ble valgt for Briskeby-utbyggingen: Offentlighetssprinsippet.
– Når eierskap og eiendommer overføres fra kommunen til aksjeselskaper, overføres mange vurderinger og beslutninger til lukkede styrerom, sier Skogseth Berg. Det fastslår han er et problem når det er offentlige ressurser som forvaltes. Han påpeker blant annet at eiendomsoverdragelsene fra kommunen til Hamar Sportsanlegg AS aldri ble synlig i regnskapene.
– Når møteinnkallinger, sakslister og beslutninger ikke lenger er offentlige, må man sørge for at det offentligheten har innsyn i, nemlig regnskapene, er i orden.

God politisk prosess

Granskingsrapporten er krass mot utbyggingsselskapene, men politikerne kommer bedre fra det. Alt i alt mener granskerne at den politiske prosessen for å sikre kommunens interesser var god. Imidlertid har ikke kontrollen med egne vedtak god nok. Granskerne mener det manglet rutiner for å sikre at vedtakene ble fulgt opp på en god nok måte.

Setterådmann Matz Sandman stiller seg bak denne konklusjonen fra granskerne.
– Det er mange hjerter som brenner for fotball, og det er flott, men man må også koble inn hodet. Fotballen selv har dommere som blåser i fløyta og deler ut gule og røde kort når det bærer galt av sted. Noen må blåse i fløyta. Noen må også på et tidspunkt se på hvilke krav idrettsforbundene setter til kommunene og idrettslagene når det gjelder anlegg. Både Skien og Bærum er eksempler på kommuner som også har hatt problemer med fotballarenaer.

I går ble saken lagt fram til orientering til kommunestyret. Nå skal kontrollutvalget behandle rapporten og legge den fram til behandling for kommunestyret 18. oktober.