Kulturhusfeber i hele landet

– Hovedbildet er at norske kulturhus går godt, men økonomien er en utfordring, sier daglig leder Thor Olav Fjellhøi i Norsk Kulturhusnettverk.

Nettverket har i dag 96 medlemmer, men medlemsmassen vil øke. En undersøkelse KS har laget, viser nemlig at tre av ti kommuner holder på å bygge eller planlegger kulturhus.

7 mill. publikummere

Hver dag blir det vist 40 ulike forestillinger på kulturhusene. 750 årsverk utføres årlig, og 7,1 millioner publikummere er innenfor dørene i løpet av året. Kulturhusene tilbyr forestillinger av profesjonelle kunstnere og lokale amatører. Det er viktig at kulturhuset har en god forankring lokalt, og at profilen derfor blir ulik fra hus til hus.

Dette kom fram da Norsk kulturråd i forrige uke inviterte til diskusjon om kulturhusene og hva vi skal fylle dem med. For man ser at mange kommunestyrer er opptatt av selve huset og arkitekturen. Huset blir bygd som et ledd i by- eller stedsutviklingen. Betydningen av kulturfaglig kompetanse blir undervurdert, og politikerne er ofte ikke klar over hvor dyrt det er å drifte et moderne, teknisk avansert kulturhus. Et kulturhus kan heller ikke være selvfinansierende.

– 60–70 prosent egeninntekter er maks av det man kan få til, sier Fjellhøi.

Nye kulturhus som Bølgen i Larvik og Blå Grotte i Fredrikstad er eksempler på hus som har gått på en økonomisk smell. I stedet for å være såkalte programmerende hus – kulturhus som både produserer egne forstillinger, setter opp sitt eget program og leier ut – er de blitt hus som står der hvis noen vil leie.

Andre hus har også anstrengt økonomi. Konsekvensen blir gjerne at leieprisen blir for høy for lokale lag og foreninger. Og dersom korps og kor ikke kan holde konserter i kulturhuset, blir det mindre relevant.

Suksess i Bærum

En kommune som virkelig har fått det til, er Bærum.

Bærum Kulturhus blir holdt fram som ett av landets beste. Her er det satset på en profil hvor klassisk musikk og dans er hovedpilarene. Kulturhuset ble til og med kåret til årets bedrift i Bærum. Her står verdensstjerner og lokale amatører på samme scene, og amatørene får også treffe stjernene. Kommunen gir kulturhuset 8 millioner kroner i året, mot at billigere leie til lokale utøvere. 12 millioner kroner må tas inn på leieinntekter og billettsalg. Hele 60 prosent av programmet er lokale forestillinger.

– Et kulturhus er en naturlig del av et moderne samfunn, mener kulturhusleder Morten Walderhaug i Bærum.

Noe av forklaringen på kulturhusboomen er kanskje nettopp dette. Et godt kulturhus med et allsidig tilbud får folk til å bli i kommunen og lokke innflyttere.

Kulturrådet og Kulturhusnettverket vil nå lage en undersøkelse blant kulturhus som drives godt, for å identifisere suksessfaktorer. Undersøkelse skal munne ut i gode råd til alle som skal starte opp nye kulturhus.