KS avviser krav til lærertetthet

Kunnskapsdepartementet ønsker å øke lærertettheten i grunnskolen, og har sendt på høring et forslag om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.

– En nasjonal bestemmelse kan sikre ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen. Det er viktig for et godt og trygt skolemiljø at hver enkelt elev får en god opplæring og opplever å bli sett, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i en pressemelding.

I høringsnotatet skisserer departementet to alternative modeller. Den ene modellen innebærer en lovfesting av lærertetthet på den enkelte skole, mens den andre er en lovfesting av en gjennomsnittlig lærertetthet i kommunene.

Under hver av de to modellene er det satt opp flere ulike eksempler på hva kravet til lærertetthet kan være på ulike trinn. Eksemplene varierer fra 15 til 18 elever per lærer på 1. til 4. trinn, og fra 20 til 22 elever per lærer på ungdomstrinnet. For 5.–7. trinn opererer departementet bare med ett forslag: 20 elever per lærer.

Hvor mange nye lærerårsverk det vil bli behov for, og i hvor mange kommuner, avhenger av hvilken modell og hvilket nivå for lærertetthet som blir valgt.

300 – 2.800 flere lærere

Det mest ambisiøse forslaget – der det stilles høye krav til lærertetthet på den enkelte skole – vil gi behov for 2.789 flere lærerårsverk i grunnskolen. Det vil gi kommunene en merkostnad på 1,7 milliarder kroner.

Det minst ambisiøse forslaget – med lavere krav som bare gjelder for kommunen som helhet – vil bare utløse behov for 324 flere lærerårsverk enn i dag. Det vil koste 200 millioner kroner.

Hovedstyret i KS har ikke behandlet høringsforslaget ennå. Men direktør for interessepolitikk Helge Eide viser til hva hovedstyret uttalte på prinsipielt grunnlag for ett år siden om nasjonale krav til lærertetthet.

- Dette er et svært uønsket og lite hensiktsmessig forslag. KS er også prinsipielt imot den slags detaljert inngripen i kommunenes muligheter til å organisere undervisningen, sier han til Kommunal Rapport.

Han mener høringsnotatet selv inneholder de to viktigste argumentene mot forslaget om å fastsette normer for lærertetthet. Her slås det fast at forskningen ikke har påvist noen klar sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater, og at Norge fra før ligger helt på topp i OECD i lærertetthet.

– Det er ingen tvil om at dyktige lærere er veldig viktige for kvaliteten på skolen. Men det er meget tvilsomt om økt lærertett er et målrettet virkemiddel for å øke kvaliteten, sier Eide.

Av departementets to alternativer modeller, foretrekker han den som fastsetter krav til lærertettheten i kommunen, ikke på den enkelte skolen.

– Den modellen er mindre ille enn den andre. Jo mindre inngripende forslaget er, jo bedre er det, sier direktøren i KS.

 Gruppestørrelse

Departementets høringsforslag er basert på beregninger av forholdet mellom elevtimer og lærertimer i ordinær undervisning. Dette omtales ofte som gruppestørrelse to. Timer til spesialundervisning og undervisning i særskilt norskopplæring holdes utenom.

En nasjonal bestemmelse om lærertetthet vil ikke regulere størrelsen på hver enkelt gruppe og klasse. Den faktiske gruppestørrelsen skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig, slik det stilles krav om i opplæringsloven også i dag.

I tillegg til bestemmelser om lærertetthet, foreslås det lovendringer angående innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever, og om elevers rett til opplæring når det er behov for alternativ og supplerende kommunikasjon.