Integrering for arbeid, språk og likestilling

Ett spørsmål som melder seg etter å ha lest kommentaren er hvorfor er det ikke mulig å legge fram konkrete inkluderingspolitiske tiltak uten å bli sammenlignet med Frp?

Etter 22. juli har både pressen og politikerne vært opptatt av å fremme en mer saklig og konstruktiv debatt om integrering og innvandring. Å dele inn standpunktene i to båser - Hagen eller ikke-Hagen - bidrar ikke til en slik debatt. Jeg hadde håpet vi kunne få til en diskusjon der vi faktisk diskuterte ulike tiltak, hvilken effekt de har og hvordan de best kan innrettes.

Den som leser våre 11 tiltak for mer inkluderende kommuner, vil se at det er himmelvid forskjell mellom SVs og Frps inkluderingspolitikk. Vi foreslår gratis halvdagsplass i barnehage for alle barn i bydeler med mange minoritetsbarn - Frp er mot. Vi vil kvotere minoritetsspråklige arbeidssøkere ved ansettelser i offentlig sektor - Frp er mot. Vi fremmer tiltak for å få flere minoritetskvinner ut i jobb - Frp er imot.

Så til forslagene om «kommunens dørbankere», som Danbolt kaller det. Det er særlig to tiltak som Danbolt trekker fram og som hun har misforstått. Det første tiltaket handler om å få flere kvinner med minoritetsbakgrunn i arbeid, forslaget kaller vi Jobbsjansen. Jobbsjansen er en forsøksordning med kvalifisering av innvandrere som ikke selv har bedt om hjelp til å komme ut i arbeidslivet. Fram til i fjor har deltakerne i det som i dag heter Ny sjanse, vært sosialhjelpsmottakere. Nå er oppsøkende virksomhet lagt inn i Jobbsjansen.  Prosjektledere i kommuner oppsøker hjemmeværende kvinner med liten eller ingen kontakt med det offentlige apparatet. Det handler om å bruke lokale krefter til å se kvinner som i dag ikke fanges opp av inkluderingsarbeidet. Det handler om å invitere flere med i fellesskapet. Derfor vil SV at flere kommuner skal tilby Jobbsjansen.

Ingen skal trampe over dørstokken til folk som ikke ønsker det, men det er vanskelig å benytte seg av et tilbud man ikke kjenner til. Derfor trenger vi nye metoder for å komme i kontakt med de som i dag er utenfor arbeid eller aktivitet. Gjennom oppsøkende arbeid vil vi komme i kontakt med kvinner på eksempelvis aktivitetssentre, barnehager med gratis kjernetid, kvinner som har erfaring med Ny sjanse og norskopplæringssteder. Det handler om å nå nye miljøer ved at Jobbsjansen kommer på folkemunne. Rykter om kvinner som føler at de får brukt seg selv og sine ressurser kan være inspirerende for flere.

Å være i arbeid gir mulighet for å være økonomisk selvstendig og til et styrket sosialt nettverk. I tillegg oppleves det meningsfullt for de fleste. Det er vanskelig å få jobb uten arbeidserfaring eller tilstrekkelig språkkunnskaper. Jobbsjansen handler om å gi flere muligheten. Samtidig som flere innvandrere kvalifiseres for arbeid, må arbeidslivet bli bedre på å ta ressursene i bruk. Derfor vil SV at kommuner skal forplikte seg til å innkalle kvalifiserte arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn til jobbintervju. I dag opplever mange innvandrere at man siles ut allerede i søknadsbunken.

«Kommunenes dørbankere» har enda en oppgave, skriver Danbolt, nemlig å «hindre at innbyggere med fremmedkulturell bakgrunn har atferd og holdninger som bryter med norske kjerneverdier». Hvor hun tar dette fra er et mysterium.  Dersom Danbolt hadde lest de 11 tiltakene våre hadde hun lest følgende om tiltak nr 11: «SV vil aktivt trappe opp innsatsen mot undertrykkende praksiser og sosial kontroll i enkelte minoritetsmiljøer, blant annet gjennom oppsøkende virksomhet, kompetansebygging i skole, barnehage og barnevern og holdningsskapende arbeid.» Det er ikke snakk om å banke på dører, men om å arbeide aktivt for å få bukt med undertrykkende praksis gjennom å ta opp problematikken på skoler, ungdomsklubber, i ulike organisasjoner og frivillige møteplasser. Det er heller ikke snakk om noe «gruppetenkning».

SV står konsekvent for idealer som kvinnebevegelsen og venstresiden har kjempet frem, både når det gjelder likestilling, antirasisme og retten til å elske den du vil uavhengig av kjønn. Et mangfoldig samfunn trenger en venstreside som står fast på verdier i møte med konservative holdninger, uavhengig av opprinnelse. SV gjør det.

Vi tar altså ikke «en Hagen». Vi tar en SV, og det vil si: En bred politikk for arbeid, språkopplæring og utdanning, mot diskriminering og for like rettigheter og plikter for alle. Med et sett felles grunnverdier - likestilling, demokrati og sosial utjamning - i bunn.