Politikerne i byrådet i Bergen kommune diskuterer stadig saker med bakgrunn i dokumenter som folk flest ikke får innsyn i. Ulovlig, mener professor Jan Fridthjof Bernt.
Et utkast til eierskapsmelding er ved flere anledninger fremlagt og debattert under byrådsmøter i Bergen kommune.
– Vi har flere ganger diskutert eiermeldingen i byråd, bekrefter byråd Harald Victor Hove (H).
Men verken det faktum at politikerne har hatt diskusjoner, eller at eiermeldingen er lagt fram for byrådet, går fram av saksinnkallinger eller møtereferat fra kommunen. Utkastet til eiermeldingen vil kommunen heller ikke levere fra seg.
Kritisk til praksis
Byrådet i Bergen kommune er et folkevalgt organ som må følge reglene i kommuneloven og offentlighetsloven, ifølge professor Jan Fridthjof Bernt. Han har skrevet kommentarutgaven til lovene, og regnes for å være blant landets fremste eksperter på området.
– Møtene skal skje etter innkalling til møtet, der det angis hvilke saker som skal behandles. Denne innkallingen er et offentlig dokument, og det samme er alle saksdokumenter som enten sendes ut i forkant av møtet eller utleveres der, så langt ikke særlige unntaksregler i offentlighetsloven gjelder.
– Dette gjelder også for dokumenter som bare er ment som utkast og som utgangspunkt for diskusjon i møtet. Et slikt utkast slutter å være et internt saksdokument når det legges fram for et folkevalgt organ.
Forsvarer praksisen
I Bergen kommune skiller man mellom byrådsmøter der byrådet har selvstendig avgjørelsesmyndighet, og møter der byrådet kun skal vedta en innstilling overfor bystyret. For sistnevnte møteform har kommunen som fast praksis at verken sakspapirer eller dokumenter offentliggjøres før etter at byrådet har vedtatt sin innstilling. Dette går fram av kommunens hjemmesider. Konstituert informasjonsdirektør Elisabeth Farstad stiller seg undrende til at denne praksisen bryter med offentlighetsloven.
– Byrådet er et kommuneråd, og det står uttrykkelig i loven at vi kan unnta dokumenter som blir lagt fram for administrasjonssjefen eller kommunerådet før det blir gjort vedtak, sier Farstad.
Hun viser til offentlighetsloven § 16. Professor Bernt går imidlertid ikke med på at bestemmelsen kan forsvare kommunens praksis.
Lett å gå seg vill
Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven fastslår som alminnelig prinsipp at byråd i kommuner med parlamentarisk styreform er å regne som et folkevalgt organ, påpeker professor Bernt. Det innebærer den konsekvens at saksfremlegg fra administrasjonen til kommunerådet eller fylkesrådet ikke kan unntas som interne saksdokumenter.
Det unntaket derimot favner, er utkast til vedtak eller innstilling i saker der en en enhet har selvstendig avgjørelsesmyndighet, og ønsker å rådføre seg med byrådet i forkant.
Bernt understreker samtidig han mener lovgiver ikke har gjort det enkelt for kommunens jurister og informasjonsmedarbeidere.
– Dette er krevende jus, og det er avgjort unnskyldelig at kommunen går seg vill i regelverket her.