Advarer Oslo mot gebyr på inntil 45 millioner

«Gaven mottas med takk», heter det i innstillingen som finanskomiteen i Oslo kommune skal behandle i dag. Det kommuneadministrasjonen anbefaler politikerne å vedta som en gave, er avtalen mellom kommunen og C. Ludens Ringnes stiftelse. Avtalen forplikter stiftelsen til å bruke 300 millioner kroner på å opparbeide, drifte og vedlikeholde en skulpturpark på Ekeberg.

Kommunen gir på sin side stiftelsen rett til å drive skulpturpark i Ekeberg-skogen og bruksrett til to kommunale boliger de neste 50 årene. Den pådrar seg dessuten økonomiske forpliktelser som ingen i dag kjenner omfanget av.

Finanskomiteens sekretær Vera Holst Eckbo bekrefter at hun ikke er kjent med at det skal ha blitt laget noe dokument der kommunens utgifter knyttet til skulpturparken de neste 50 årene er tallfestet. Hun viser imidlertid til byråd for kultur og utdanning, Torger Ødegaard, for ytterligere kommentarer. Kommunal Rapport har så langt ikke lykkes i å komme i kontakt med Ødegaard.

Kontrakt, ikke gave

Dersom Oslo kommune blir klaget inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa), risikerer den et gebyr på 45 millioner kroner. Det kommer frem i et notat som advokat Live Lindholm i AnbudsAdvokaten AS har utarbeidet på oppdrag fra Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergåsen. Advokaten mener at avtalen mellom stiftelsen og kommunen ikke er en gave, men i realiteten en kontrakt som burde vært lyst ut gjennom en offentlig anbudskonkurranse.

Dersom advokaten har rett, og Kofa skulle komme til at loven er brutt, risikerer Oslo kommune et gebyr på opp til 15 prosent av 300 millioner kroner, altså 45 millioner kroner.

- Ved en eventuell klagesak måtte man sett nærmere på kontraktens kostnader. Da vil muligens kontraktsbeløpet endre seg, men det er i alle fall snakk om et gebyr på flere titall millioner kroner, sier Live Lindolm til Kommunal Rapport.

Hun påpeker i sitt notat forskjellen på en gave og en gjensidig forpliktende avtale:

«En gave er noe den ene parten gir bort til den andre parten, uten å få noe i gjenytelse. Motstykket er en kontrakt som er en “gjensidig bebyrdende” avtale, der begge parter har forpliktelser etter avtalen, og yter noe til den annen part».

Bare ved å gi stiftelsen disposisjonsrett for de to kommunale boligene i Kongsveien 21 og 23, vil kommunen på 50 år miste totalt 25 millioner kroner.

- Risikerer millionutgifter

Kommunen vurderer spørsmålet annerledes enn advokaten. «Forhandlingene med Stiftelsen har vært ført med sikte på å bevare avtalen som gave. Det vurderes slik at avtalen verken vil omfattes av lov eller forskrift om offentlige anskaffelser», skriver kommunen i sitt saksfremlegg. Advokat Lindholm har landet på motsatt konklusjon.

- Selv om kommunen har forsøkt å pakke inn disposisjonen som en gave, så er det realitetene i avtalen som er avgjørende for om den er omfattet av anskaffelsesregelverket. Partene kan ikke avtale seg vekk fra dette ved å kalle avtalen en gave, dersom den i realiteten innebærer forpliktende gjenytelser fra kommunen og stiftelsen, sier hun.

Hun påpeker også at stiftelsens forpliktelser til å opparbeide og drifte parken er begrenset oppad. Behov for oppgraderinger og vedlikehold utover dette, er det kommunen som må betale.

«Det foreligger en reell risiko for at Oslo kommune vil ha årlige utgifter til drift og vedlikehold i millionklassen. Avtalen kan også medføre at Oslo kommune må ut med et større beløp for å opparbeide parken i samsvar med reguleringsplanen», advarer Lindholm i sitt notat.

Notatet er blant saksdokumentene når finanskomiteen i dag skal ta vedta innstilling til bystyret, som etter planen skal behandle saken onsdag.